Status + etteraping = Bourdieu

Jon Elsters første utfordring er å forklare hva «ubevisste strategier» kan være. Mitt svar viser at dette kan gis en tolkning innenfor strategi-definisjonen til økonomisk spillteori. 

Elsters andre utfordring er å forklare hvordan utilsiktede virkninger av en handling kan forklare handlingen. Mitt svar er å skissere en seleksjonsmekanisme for sosial læring: En enkel måte å lære av andres erfaring vil være å (bevisst og ubevisst) plukke opp adferd, trekk, interesser osv fra vellykkede rollemodeller rundt oss. Dette fører til at vi også etteraper statusmarkørene vi bruker for å anslå andres status. Dermed spres statusmarkørene og mister sin evne til å skille mellom grupper. Over tid gjenstår kun statusmarkører som statusgrupper «lettere» enn andre kan tilegne seg. Implikasjonene av en slik signaliseringsmodell er i tråd med flere av Bourdieus analyser.

En strategi kan defineres i tråd med økonomisk spillteori som en komplett handlingsplan som angir hvordan en person vil handle i enhver situasjon som kan oppstå. En ubevisst strategi kan da defineres som enhver systematikk i en persons adferd som – uten at personen er seg det bevisst – blir bestemt av trekk vedkommende legger merke til i sine omgivelser og situasjon. For eksempel har Linda en ubevisst strategi dersom hun ubevisst slår blikket ned og fumler med noe i hendene når hun møter Erik, men aldri når hun møter Jan. Om dette er en god strategi for Linda eller ikke avhenger av hva hennes interesser er, men det er likefullt en strategi utifra denne definisjonen. Og den er ubevisst.