Annonse
09:30 - 27. september 2013

Les Bourdieu retorisk!

Ida Skjelderup

Annonse

I anmeldelsen «Snobs» (London Review of Books, 1981) presenterer Elster to innvendinger til La Distinction (1979): tanken om ubevisste strategier og forklaring av handling ved utilsiktede virkninger. Jeg mener begge kan imøtegås med en oppfordring om å lese Bourdieu i tråd med innsikter fra retorikkfaget og språkvitenskapen. Det betyr at vi må stille spørsmål om hva han ønsker å gjøre med boken sin – og hvilken samtale den går inn i. Når Elster leser Bourdieu som om han mener kulturelle fenomener eksisterer i kraft av sin ekskluderende funksjon alene, er det på grunn av liten forståelse for den retoriske situasjonen boken tar del i. Et viktig premiss for Bourdieus argumentasjon er en todelt forståelse av overbevisning: én logisk kommuniserende der målet er forståelse, og én som skaper mening ved hjelp av de kategoriene og hierarkiene som aktualiseres. Samspillet mellom de to skaper mulighet for både ekskludering og selvposisjonering. Fordi den logisk formidlende forståelsesmåten er den folk flest forholder seg til, vil Bourdieu rette oppmerksomheten vår mot den symbolske.

 

At symbolsk mening er relasjonell innebærer at kommunikasjonsprosessen alltid tar form av en oversettelse mellom tankeverdener, og at enhver bruk av kulturelle uttrykk vil gjøre at meningen deres forskyver seg, om enn ofte bare ørlite grann. Men jo flere normer deltagerne i kulturen har felles – jo mer direkte blir oversettelsen. Den symbolske språkfunksjonen knytter språket sammen via assosiasjoner eller semantisk nærhet – altså det man i språkteorien har kalt syntagmatiske relasjoner – i motsetning til de paradigmatiske, som er relatert til hverandre gjennom logiske funksjoner. Påstander om språkets grunnleggende flertydighet blir ofte avfeid med empiriske beviser for den direkte måten vi faktisk kommuniserer på. Og stilt overfor en overivrig postmodernist – som faktisk fornekter den logisk syntagmatiske siden av kommunikasjon, er dette en helt legitim kritikk. (Jürgen Habermas argumenterer for eksempel for at den kommunikative siden ved språket må få høyere status innen humanistisk forskning – for å imøtegå verdirelativisme og undergraving av logikkens relevans, se Diskursetik, 1983). Tar vi derimot utgangspunkt i retorikkens mangfoldige forståelse av overbevisning, og ser for oss en skala med hensyn til flertydighet i kulturelle uttrykk – fra den entydige militære ordren til den modernistiske lyrikken – blir de nevnte bevisene mindre fellende: At det finnes nærmest éntydig kommunikasjon, utelukker ikke at den også kan være rikt flerstemmig, ja ofte flertydig.  

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Elsters utfordring