Elsters egentlige utfordring

Elsters utfordring? Den bør han gi seg selv: Kan han forstå Bourdieu bedre? Har han noe å lære av Bourdieu? Elsters tilfeldige parafrasering av avsnitt og fotnoter i Bourdieus La distinction er preget av vrangvilje og mauvais foi. Det skjuler at Elsters og Bourdieus sosiologiske prosjekter har fellestrekk: De forsøker begge å gjøre samfunnsforskning til en vitenskapelig praksis. Og begge utviklet sine velfunderte prosjekter både i opposisjon til og dialog med 1970-tallets marxistiske samfunnsforskning. Kanskje kan vi også si at både Elster og Bourdieu arbeider ut fra en tro på at samfunnsvitenskapene kan gi kunnskap som frigjør: Elster ved å forklare hvordan den menneskelige rasjonaliteten har sine fallgruver og grenser, Bourdieu ved å vise at alle har mulighet til å erkjenne og overskride strukturer og relasjonelle effekter som  virker inn på deres handlingsmuligheter. Men forøvrig er det best å forstå Elsters og Bourdieus sosiologiske prosjekter som konkurrerende og kompletterende.

For Bourdieu sin del er dette bevisst: Han utvikler sin teori også i opposisjon til modeller og teorier som har metodologisk individualisme som utgangspunkt, deriblant til Elster, som han går i polemikk med. Ambisjonen er å bøte på en svakhet: Bourdieus sosiologiske prosjekt er presist utformet med tanke på å fange opp og synliggjøre sosiale fenomener som unnslipper forskere som arbeider ut fra rasjonell-aktør modeller. Mens Elster stadig forsøker å avfeie Bourdieu (marxist, postmodernist, sjarlatan..) er Bourdieus ambisjon å vise begrensningene i Elsters prosjekt. Bourdieu lykkes til overmål med dette, men pådrar seg berettiget kritikk for sine til tider overambisiøse tolkninger av strukturelle effekter.  

Forskjellen i prosjektene kan ses i måten de ser for seg hvordan et fenomen er fullt ut forklart. Mens Elster tenker at forklaringer kan adderes — horisontalt på ulike observasjonsnivåer, og vertikalt og nedover, i stadig mindre mekanismer, argumenterer Bourdieu for at man aldri fullt ut kan forstå sosiale fenomener uten at man ser dem i lys av en totalitet, et felt. Feltet må dermed forstås først, Bourdieus prosjekt er å se etter effekten av feltet på handlingsmønstre over tid. Bourdieu ser mekanismetenkningen til Elster som fragmentering og isolering av hendelser og årsaker som reduserer forståelsen av det sosiale. Elster ender i nærstudier av hvordan hjernen egentlig virker, altså i biologien (ergo, kan man anta, alliansen med Eia).