Annonse
09:01 - 27. september 2013

Ubevisste strategier

Ola Fjelstad, sosialantropolog

Annonse

For oss er det åpenbart at man, for å forklare ubevisste strategier, må ta veien gjennom evolusjonslitteraturen. Mennesket (og vår sosiale væren) er som kjent ikke løsrevet fra evolusjon, og vil derfor være delvis påvirket av evolusjonære mekanismer – og hvordan fungerer evolusjon om ikke som ubevisste strategier. Vi kan derfor forsøke å tilnærme oss Pierre Bourdieus premisser, som utlyst av Elster og Eia, gjennom et evolusjonistisk perspektiv på menneskelig samarbeid og gruppesamhold. Selv om dette er hinsides Bourdieus egne ambisjoner og hensikter må det være overføringsbetydningen i det han sa som betyr noe, ikke kun hva han selv mente med det. Vi anser derfor jakten på luftslotteorier som flåsete: Det vil alltid finnes verdifulle innsikter å ta til seg, noe en heksejakt kan stå i veien for.

        Vi mennesker er en av svært få arter som samarbeider i stor skala på tvers av slektsbånd. Vi deler på arbeid og goder, bor i millionbyer og sitter stille sammen gjennom 15-timers flyreiser, alt sammen tegn på en avansert samarbeidsevne som er våre nærmeste slektninger foruten. Vår samarbeidsevne har trolig evolvert som en adapsjon til de hyppige klimaendringene gjennom de siste fem-seks millioner år. Raske økologiske endringer kan ha ligget til grunn for et pressende behov for effektive former for kunnskapsutveksling, gjennom for eksempel samarbeid og sosial læring. Disse evnene ligger trolig til grunn for mye av moderne menneskers sosiale adferd, som våre kulturelle, etniske, nasjonale og globale fellesskap.

        Likevel, samarbeid og gruppesamhold oppstår og vedvarer ikke uten utfordringer. Der samarbeid er utbredt vil det også finnes de som nyter fruktene av andres arbeid, kall dem gratispassasjerer. Utfordringen da ligger både i å vise andre at en selv er en som samarbeider, samt i å avsløre gratispassasjerer. I slike tilfeller holder det ikke simpelthen å male en «A» for altruisme i panna da dette enkelt kan kopieres også av snyltere. Symbolene en bruker må være mer intrikate: lette å bruke, men vanskelig å piratkopiere. Eksempler på dette kan være moralske koder, sosiolekter eller, for å følge Bourdieu, fritt bruk av grammatikkregler. I tilfellet kulturelle menneskegrupper er det relativt simpelt å tilegne seg andres åpenbare kulturelle trekk. Desto vanskeligere er det å tilegne seg denne gruppens moralske standarder og normer. Ved et eventuelt gruppeskifte kan dette være avgjørende for hvorvidt man blir akseptert som fullverdige medlemmer.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Elsters utfordring