Annonse
09:02 - 27. september 2013

Subjektive virkeligheter forklarer ikke kollektive adferdsmønstre

Birgit Undem

Annonse

ette er et forsøk på å forklare hvordan en strategi kan være ubevisst og hvordan handlinger kan forklares av sine objektive, utilsiktede virkninger. Det er ikke et forsvar av Pierre Bourdieus teorier om hvordan det kapitalistiske samfunnet opprettholdes gjennom reproduksjon av klasser.  
 
En handling kan være resultat av en ubevisst strategi ved at et individ i konflikt med seg selv fortrenger valget av og begrunnelsen for handlingsalternativet sitt til underbevisstheten.  
 
Et medlem av kultureliten kan dermed bryte rettskrivningsreglene for å blokkere adgangen til kultureliten for utenforstående, men være overbevist om at hans eneste hensikt er å bryte enkelte forutsigbare rettskrivningsregler for å friske opp det han oppfatter som et kjedelig språklig uttrykk. På en liknende måte kan en analfabet fra Indias underklasse la være å forfølge sin drøm om å bli mangemillionær fordi hun tror at den er umulig å oppnå. Istedenfor å erkjenne den egentlige grunnen overbeviser hun seg selv om at rikdom egentlig ikke er noe å hige etter.   
 
Jon Elster hevder at eksempelet med elitemedlemmet er en strategi og derfor ikke kan være ubevisst, og at eksempelet med analfabeten er en ubevisst mekanisme. Men begge beskriver det som i psykoanalytisk terminologi kalles en rasjonaliserende forsvarsmekanisme, hvorpå et individ forsøker å forsvare seg mot psykisk konflikt ved å henvise den til underbevisstheten. Både elitemedlemmet og analfabeten har i utgangspunkt bevisst kunnskap om flere handlingsalternativer, men henviser selve valget til underbevisstheten og oppgir falske men plausible begrunnelser for handlingene sine. Den eneste forskjellen er den indre konfliktens tema og årsak, som motiverer handlingene deres.  
 
Elsters distinksjon mellom strategi og mekanisme skaper kun et semantisk skille som ikke reflekterer psykologifagets kunnskap om bevisst og ubevisst motivert handling.  
 
Ubevisste strategier er imidlertid utpreget individuelle og kan ikke generaliseres slik Bourdieu gjør for å forklare kulturelitens kollektive adferd. Spørsmålet er hvordan kollektive adferdsmønstre kan forklares når samfunnet består av nettopp individer med komplekse kognitive strukturer som produserer subjektive virkelighetsforståelser. 
 
En mulighet er å forklare og utforske kollektive adferdsmønstre gjennom deres objektive, utilsiktede virkninger. En vedvarende sammenheng mellom to adferdsmønstre indikerer at det fins en bakenforliggende årsak, en fellesnevner, som etablerer en forbindelse mellom de to kollektive adferdsmønstrene. Den bidrar til å reprodusere adferdsmønstrene inntil det resulterende adferdsmønsteret får en tilbakevirkende effekt og forsterker det opprinnelige adferdsmønsteret. 
 
Småborgeres kollektive handling med å gå på kveldskurs kan følgelig forklares med at den skaper et hinder for solidaritet dersom det empirisk for eksempel avdekkes en korrelasjon mellom den kollektive adferden med å gå på kveldskurs og den kollektive adferden med å avstå fra fagforeningsarbeid, hvor tendensen til å la være å fagorganisere seg etterhvert forsterker tendensen til å gå på kveldskurs. Utfordringen vil være å identifisere hva som er den bakenforliggende årsaken. 
 
Elster mener at den bakenforliggende årsaken må være individenes bevisste intensjoner. Småborgerne ønsker ganske enkelt å kvalifisere seg til opprykk. Men dermed forutsetter Elster at bevisst motivasjon på individnivå kan aggregeres til gruppenivå, og at de fleste av samfunnets individer kan sørge for at virkningene av deres handlinger samsvarer med intensjonene deres.  
 
En reduksjonistisk definisjon av individer – enten bevisst eller ubevisst – er ikke et godt utgangspunkt for å avdekke vitenskapelig basert kunnskap om enkeltindivider eller det kapitalistiske samfunnet, som begge er komplekse og til dels ukjente størrelser i kontinuerlig endring. Den funksjonalistiske tilnærmingen som tar utgangspunkt i empiri er bedre egnet til å avdekke den sosiale logikken som utvikles mellom grupper med individer og som bidrar til å reprodusere kollektiv adferd. 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Elsters utfordring