Annonse
10:01 - 27. september 2013

Elsters egentlige utfordring

Tore Slaatta

Annonse

Elsters utfordring? Den bør han gi seg selv: Kan han forstå Bourdieu bedre? Har han noe å lære av Bourdieu? Elsters tilfeldige parafrasering av avsnitt og fotnoter i Bourdieus La distinction er preget av vrangvilje og mauvais foi. Det skjuler at Elsters og Bourdieus sosiologiske prosjekter har fellestrekk: De forsøker begge å gjøre samfunnsforskning til en vitenskapelig praksis. Og begge utviklet sine velfunderte prosjekter både i opposisjon til og dialog med 1970-tallets marxistiske samfunnsforskning. Kanskje kan vi også si at både Elster og Bourdieu arbeider ut fra en tro på at samfunnsvitenskapene kan gi kunnskap som frigjør: Elster ved å forklare hvordan den menneskelige rasjonaliteten har sine fallgruver og grenser, Bourdieu ved å vise at alle har mulighet til å erkjenne og overskride strukturer og relasjonelle effekter som  virker inn på deres handlingsmuligheter. Men forøvrig er det best å forstå Elsters og Bourdieus sosiologiske prosjekter som konkurrerende og kompletterende.

For Bourdieu sin del er dette bevisst: Han utvikler sin teori også i opposisjon til modeller og teorier som har metodologisk individualisme som utgangspunkt, deriblant til Elster, som han går i polemikk med. Ambisjonen er å bøte på en svakhet: Bourdieus sosiologiske prosjekt er presist utformet med tanke på å fange opp og synliggjøre sosiale fenomener som unnslipper forskere som arbeider ut fra rasjonell-aktør modeller. Mens Elster stadig forsøker å avfeie Bourdieu (marxist, postmodernist, sjarlatan..) er Bourdieus ambisjon å vise begrensningene i Elsters prosjekt. Bourdieu lykkes til overmål med dette, men pådrar seg berettiget kritikk for sine til tider overambisiøse tolkninger av strukturelle effekter.  

Forskjellen i prosjektene kan ses i måten de ser for seg hvordan et fenomen er fullt ut forklart. Mens Elster tenker at forklaringer kan adderes — horisontalt på ulike observasjonsnivåer, og vertikalt og nedover, i stadig mindre mekanismer, argumenterer Bourdieu for at man aldri fullt ut kan forstå sosiale fenomener uten at man ser dem i lys av en totalitet, et felt. Feltet må dermed forstås først, Bourdieus prosjekt er å se etter effekten av feltet på handlingsmønstre over tid. Bourdieu ser mekanismetenkningen til Elster som fragmentering og isolering av hendelser og årsaker som reduserer forståelsen av det sosiale. Elster ender i nærstudier av hvordan hjernen egentlig virker, altså i biologien (ergo, kan man anta, alliansen med Eia).

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Elsters utfordring