Distinksjon, intensjon og seleksjon

For å finne svaret på Jon Elsters spørsmål om ubevisste strategier må vi rette blikket bort fra subjektet og dets bevissthet. De intensjonene vi tillegger oss selv avviker ofte fra de som indikeres av atferden. Det vi oppfatter som våre bevisste «selv» er i stor grad etterrasjonaliseringer av våre egne handlinger, mens atferden i realiteten styres av et mylder av prosesser og impulser som vi ikke har bevisst tilgang til. På det over-individuelle nivået kan komplekse sosiale mønstre oppstå uten at noen individer har satt seg bevisste mål eller snakket om strategier for å realisere dem. 

Smaksutøvelse innenfra og utenfra. En person går bort til en liten gruppe i et selskap hvor to akademikere stadig henviser til en fransk sosiolog ved å sitere ham på originalspråket. Han føler at samtalen føres over hodet på ham. De som diskuterer, foretrekker de franske frasene fordi de føler at enkelte nyanser forsvinner om de oversetter dem. De føler tilhørighet og glede ved sin egen mestring av vanskelige konsepter, og muligheten for å forenkle og forklare faller dem ikke inn. Samtalen er som en stige, hvor de leker seg opp mot høyere innsikter, og de er så bekvemme at de starter like gjerne et stykke over golvet, båret av sin kulturelle plattform. De opplever ikke at de ekskluderer noen, men for den som befinner seg på bakkenivå, vil det oppleves som en ekskluderende strategi å få presentert en stige som begynner i løse lufta.