Annonse
09:58 - 27. september 2013

Bourdieus praksisteori

Vegard Jarness

Annonse

Gjennom sitt første spørsmål («Hvordan kan en strategi være ubevisst?») setter Elster fingeren på Bourdieus angivelig inkonsistente analyser av den ulike fordelingen av knappe goder og privilegier knyttet til den klassede distribusjonen av kulturpreferanser. Ifølge Elsters rasjonell aktør-perspektiv vil en strategi aldri kunne være ubevisst, siden den per definisjon er en intensjonell higen etter et bestemt utfall av en handling.

Bourdieus strategibegrep er til sammenlikning mye bredere, og må sees i sammenheng med hans mer generelle praksisteori. Helt sentralt her står begrepet om habitus, som refererer til en sosialt betinget praktisk sans som sannsynliggjør visse tanke- og handlingsmønstre. En handling vil aldri være interesseløs, hevder Bourdieu, selv om aktøren selv kan ha de edleste motiver på et subjektivt nivå. Med andre ord vil en handling objektivt sett kunne føre til gunstige utfall, uavhengig av aktørens bevisste higen etter slike. Fraværet av bevisste motiver kan til og med føre til en ekstragevinst: at man ser seg selv, og blir sett på av andre, som ubesudlet av kynisme og profittjag. Bourdieus poeng er altså at folk på systematisk vis kan trekkes mot å utføre visse profittgivende handlinger som et resultat av deres sosialt betingede praktiske sans, uten at det er ønsket om slik profitt som motiverer dem. 

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Elsters utfordring