Annonse
00:01 - 15. januar 2016

Uklart om bevisvurdering

Annonse

Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker.
Nils Erik Lie, tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, påpeker i et motinnlegg at negative merknader og sarkasmer står i kø i det Langbach skriver. Lie kommer også inn på begrepet juridisk «helhetsvurdering» og sier at han har sett mange saker bli avgjort på slikt grunnlag, uten en rasjonell analyse og avveining av alle tilgengelige basiselementer.

Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.

Problemet er at dommere kan bringe inn i helhetsvurderingen forhold som ikke er vitenskapelig holdbare, men som passer dem i retten. Når det ikke finnes klare tekniske bevis, blir andre omstendigheter bragt inn i helhetsvurderingen, slik det er gjort i Torgersen-saken. Det problematiske er at hverken statsadvokaten, riksadvokaten eller Gjenopptakelseskommisjonen er villig til å redegjøre for hva disse «andre omstendighetene» innebærer. Derved frarøves samfunnet en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.
Nå er det kommet en bok forfattet av professor i prosessrett ved Juridska fakulteten, Uppsala universitet, Bengt Lindell: «Helhetsbedømningar og intressavvägningar» (Iustus forlag, 2015). Essensen er at «alle faktorer av betydelse på ett tydeligt sätt får lämna sitt bidrag til bedømningen och ger därmed transparens».
Vår øverste forvalter av rettssikkerhet, riksadvokaten, er uvillig til å ta inn over seg betydningen av de fatale feil som kan gjøres i helhetsvurderingen. Etter tallrike henvendelser over flere år fikk jeg nylig (23. september 2015) følgende brev fra riksadvokat Tor-Aksel Busch: «Under henvisning til Gjenopptakelseskommisjonens (v/leder Helen Sæter) avgjørelse 31. august d.å., er det ikke aktuelt for riksadvokaten å engasjere seg i den aktuelle saken nå. Standpunktet innbefatter at en heller ikke ser grunn til å besvare debattinnlegg […]. Riksadvokaten har tidligere – ved flere anledninger – understreket at det ikke er vår oppgave å ettergå, ei heller overprøve, kommisjonens avgjørelser. Standpunktet fastholdes».
Vår øverste forvalter av rettssikkerhet griper altså ikke inn når Sæter, uten å konsultere kommisjonen, avviser Torgersens anmodning om gjenopptakelse av sin sak. Hun er klart ikke uhildet, da hun har vært med på tidligere avvisninger av Torgersens sak, og det fremgår ikke av dokumentene fra kommisjonen eller statsadvokaten hvilken helhetsvurdering som har berettiget de tidligere avslagene. Dette burde ha kommet klart frem, da det er åpenbart at kommisjonen nå synes å ha erkjent at de tekniske bevisene ikke holder mål.
Hvorfor riksadvokaten ikke bruker sin myndighet med full rett til å korrigere Sæter, er det umulig å forstå. Slik manglede transparens er ikke en rettsstat verdig. Hvem andre enn riksadvokaten skulle ha myndighet til å sørge for at vårt rettsvesen opererer på en skikkelig og forståelig måte?

Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt