Annonse
00:01 - 15. januar 2016

Spinning og veving, hva er nå det?

Annonse

Tradisjonelle håndverk og håndarbeid er i vinden. I hvert fall skrives det en del om tematikken. I over ett år har vi med rette debattert respekten for håndverksfagene, et ordskifte tømrermester Ole Thorstensen banket i gang da han innledet et Morgenbladet-essay slik: «Slik kan klassene inndeles: overklasse, middelklasse, de manuelle».

For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.

Strikking, en annen manuell og tradisjonsbetont syssel, var temaet for en helside med leserinnlegg i Morgenbladets første utgave av året. Men hvor kommer ulltråden fra?

Dette spørsmålet satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen seg fore å besvare Morgenbladet 8. januar. «Store, effektive, dampdrevne Spinning Jenny-er raserte den tradisjonelle vevevirksomheten», het det innledningsvis på hans faste spalteplass.

Vent nå litt. Som Røe Isaksen er jeg sønn av en lærer, følgelig middelklasse og ikke-manuell. Men ettersom jeg ble lærer selv, var det et spørsmål som møtte meg da jeg forberedte historietimen i min første jobb. Spinning og veving, hva er nå det?

Nei, skillet mellom disse satt faktisk ikke fremst i pannebrasken – den gangen. Men det var jo bare å tørke spindelvev av historieboken og få avmystifisert disse noe ulne begrepene. Satte jeg meg litt inn i terminologien, slapp jeg å tøye sannheten som en strikk fra kateteret. Jeg tror også at mange elever hadde godt av å få sneket inn en slik en påminnelse, ford det er snakk om noen av våre aller mest basale håndverksteknikker. Grunnleggende kjennskap til skillet mellom spinning og veving er i hvert fall ikke negativt for å øke respekten for håndverk og håndarbeid.

Spinning er altså å lage ull til tråd. Deretter er det åpent hva man velger å gjøre videre med tråden: Man kan veve, som engelskmennene i sin tid gjorde med spinnvill suksess. Man kan også strikke, noe man i dag gjerne når bestselgertoppen ved å skrive bøker om. Men for å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.

Vi får si at kunnskapsministeren får sjekke bedre med departementets spinndoktor neste gang han legger ut et slikt innlegg på verdensveven.

Morten Haave er lærer​.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.
Skal diskusjoner om språkforskning være interessante, må innvendinger være saklige.