Debatt

Russisk propaganda og Norge

RUSSLAND I siste utgave av Morgenbladet blir det hevdet at Putins propagandaapparat nå har «blikket rettet mot Norge». Det er en påstand vi ikke umiddelbart kan si oss enig i.

Media spiller, som Morgenbladets journalist ganske riktig påpeker, en viktig rolle i russisk politikk. Statskontrollerte tv-kanaler blir aktivt brukt for å understøtte presidentens popularitet og legitimere politiske beslutninger overfor den hjemlige befolkningen. De siste årene har russiske myndigheter også trappet opp innsatsen for å få fram synspunktene sine utover landets grenser, blant annet ved hjelp av tv-nettverket RT og nyhetsbyrået Sputnik International. Det er imidlertid lite som tyder på at slike informasjonskampanjer er direkte rettet mot Norge.

Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.

Prosjektet «Cybermakt og informasjonsoperasjoner i et nytt trusselbilde» (Citrus) ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører for tiden en studie av russiske mediers interesse for Norge. Et av våre hovedfunn så langt er at russiskkontrollerte medier kun i liten grad skreddersyr informasjon for det norske markedet.

En eventuell påvirkning av den norske opinionen skjer hovedsakelig indirekte gjennom russiskkontrollerte engelskspråklige nyhetskilder. Det er nettopp det engelskspråklige nyhetsmarkedet som i dag synes å være hovedmålgruppen for russiskkontrollerte internasjonale medier. Sputniks norske nettside er unntaket som bekrefter dette bildet: Det norskspråklige innholdet synes i liten grad å være produsert for eller vinklet direkte mot norske lesere, og teksten bærer preg av å være oversatt på billigst mulig måte.

Vår forskning peker videre i retning av at frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet, i hvert fall slik situasjonen framstår i dag. Vår gjennomgang av den russiske nyhetsdekningen i årene 2011 til 2015 viser at russiske journalister generelt er lite interessert i Norge – og trenden er nedadgående.

Selv om det finnes noen eksempler på at Norge har fått negativ omtale de siste årene, har vi blant annet funnet at russiske medier generelt i mye større grad er opptatt av å framheve områder hvor samarbeidet mellom Norge og Russland er godt, enn konflikter og uenigheter. Selv i tider hvor det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland har blitt mer krevende, blant annet som følge av konflikten i Ukraina, opprettholdes stort sett bildet av Norge som en god og samarbeidsvillig nabo for Russland. Dette gjelder også i kanaler som RT og Sputnik International.

Med andre ord er det lite som tyder på at menneskene bak det russiske mediemaskineriet har blikkene spesielt rettet mot Norge, og der hvor dette er tilfelle, er vinklingen i mediene ikke nødvendigvis negativ.

Una Hakvåg er forsker og Alisa Mujanic er vitenskapelig assistent ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Mer fra Debatt