Annonse
00:01 - 15. januar 2016

På tvers av frontlinjene i Syria

Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen jobber etter våre prinsipper om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i Syria som i resten av verden.

Nødhjelp: I Madaya har situasjonen blitt mer og mer desperat etter at Røde Kors sist var inne med nødhjelpsforsyninger i oktober. Her er nødhjelpen på vei mot Madaya. Foto: Abdurahman Sayed/Anadolu Agency/Getty Images​​
Annonse

SYRIA Denne uken har verdens øyne vært rettet mot byen Madaya i Syria, hvor bilder av en desperat, sultende befolking har kommet ut. Området er beleiret, og innbyggerne har ingen mulighet til å komme seg ut eller få mat eller andre forsyninger inn. Mangelen på mat, vann og medisiner er helt kritisk. Heldigvis har Røde Kors og FN fått inn noen forsyninger, i en krevende nødhjelpsoperasjon. Dessverre er Madaya bare ett eksempel på hvor akutt nøden er. Akkurat nå lever nesten en halv million syrere i slike innstengte områder.

Eva Thommasen etterlyser i et innlegg i Morgenbladet 8. januar en redegjørelse fra blant annet Røde Kors om hvordan vi jobber med den humanitære krisen i Syria. Det gjør vi selvfølgelig gjerne.

Fokuserer man på pragmatiske avtaler for å sikre humanitær tilgang, blir lysglimtene mange.

Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen jobber i Syria som i resten av verden etter våre prinsipper om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. For oss handler det om å hjelpe de mest sårbare, uavhengig av hvilken side i konflikten de måtte befinne seg på.

Norges Røde Kors har et representasjonskontor i Damaskus og jobber i Syria gjennom Syria Røde Halvmåne og den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Syria Røde Halvmåne er i dag den største humanitære aktøren i Syria og opererer gjennom et nettverk av frivillige med tilstedeværelse i alle 14 distrikter i Syria, på tvers av frontlinjene i konflikten.

Nødhjelpsoperasjonen i Syria er blant de største i verden nå. Vi når ut med mat, medisiner og annen livsviktig nødhjelp til om lag 3,5 millioner mennesker på månedlig basis. Vår nødhjelp kommer inn både via Damaskus og via havnebyene Tartous og Latakia og når via vårt nettverk ut til internt fordrevne og sårbare i både regimekontrollerte områder og områder kontrollert av ulike opprørsgrupper.

Enkelte områder i Syria er dessverre svært vanskelige å nå, og dette er blant de største utfordringene for den humanitære innsatsen i Syria i dag. Sikkerhet for våre egne er essensielt for oss, og det sier sitt om vanskelighetene i å sikre dette at Syria Røde Halvmåne har mistet 50 av sine så langt i løpet av krigen. Vi oppfordrer partene i konflikten til å gjøre mer for å sikre tilgang for humanitær hjelp og for å sikre beskyttelse av og respekt for nødhjelpsarbeidere. At frivillige må bøte med livet for å yte humanitær innsats, er uakseptabelt. Røde Kors er i kontinuerlig dialog med partene i konflikten for å sikre tilgang og styrke respekten for Røde Kors/Røde Halvmåne-emblemet og vårt mandat. Kompleksiteten i konflikten i Syria og de mange partene som er involvert gjør dette arbeidet ekstra utfordrende. 

Til tross for utfordringene har vi resultatene som viser at arbeidet for å sikre tilgang og aksept hos partene nytter, og vi har eksemplene som viser viktigheten av en nøytral aktør med tilgang og tillit på bakken og i lokalsamfunnene. Trekker man blikket vekk fra det store politiske bildet og fokuserer på pragmatiske avtaler for å sikre humanitær tilgang, blir lysglimtene mange. I romjulen kunne en koordinert operasjon mellom FN og Røde Kors sikre evakuering og helsehjelp av 450 skadde opprørere og deres familier fra de syriske byene Foua, Kafraya, Zabadani og Madaya. Basert på aksepten og tilliten opparbeidet blant partene i konflikten kunne denne gruppen evakueres i Røde Kors/Røde Halvmåne-merkede biler, forbi frontlinjene ut av Syria, og gjennom Libanon til flyplassen i Beirut. Slik sikres medisinsk hjelp og liv reddes. 

I Madaya har situasjonen blitt mer og mer desperat etter at Røde Kors sist var inne med nødhjelpsforsyninger i oktober. Denne uken har Røde Kors igjen klart å få tilgang til den beleirede byen og sikret nødhjelpsforsyninger til 40 000 mennesker i en desperat situasjon. Denne nødhjelpsoperasjonen vil trolig redde mange menneskeliv, men en engangslevering av nødhjelp er ikke løsningen for Madaya og de andre beleirede områdene i Syria. Vi har behov for regelmessig, trygg og uhindret tilgang til alle områdene i det borgerkrigsherjede landet, der det er store humanitære behov.

Hver dag jobber vi med partene i konflikten for å sikre nye slike avtaler. Det nytter, og det internasjonale samfunnet kan hjelpe ved å øke presset på partene i konflikten for å følge krigens regler og sikre humanitær tilgang, på tvers av frontlinjene.

Dessverre er situasjonen i Syria at behovene langt overgår muligheten til å hjelpe. Røde Kors gjør det vi kan, men 13,5 millioner mennesker trenger nødhjelp.

Torgeir Nærlie Vasaasen er programkoordinator for Røde Kors i Midtøsten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.
Skal diskusjoner om språkforskning være interessante, må innvendinger være saklige.