Annonse
04:01 - 23. januar 2015

Utdatert om kjønnforskjeller

Gode samtidsdiagnoser må bygge på oppdatert kunnskap om den verden vi lever i. Vi trenger ikke utdaterte analyser.

Stereotypisk: I hvilken grad kjønnsforskjeller er medfødte eller tillærte, har vi vanskelig for å avgjøre, skriver innsenderen. Her en sykepleierske ved Ullevål sykehus, 1962. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Annonse
«I hvilken grad kjønnsforskjellene er medfødte eller tillærte, har vi vanskelig for å avgjøre.»

LIKESTILLING I Morgenbladet 9. januar argumenterer sosiolog Gunnar Aakvaag for at kvinner og menns ulike yrkesvalg skyldes at de nå i likestilte Norge endelig er frie til å velge forskjellige yrker og at valgene er basert på medfødte, kjønnsspesifikke preferanser. Men i sin iver etter å introdusere biologi for norsk samfunnsvitenskap overser Aakvaag de siste års forskning på kjønn og yrkesvalg.

Tiden hvor sosiale barrierer sto i veien for kvinners valg av yrke er ikke forbi. Det er ikke slik at biologi erstatter forklaringer i det sosiale miljø. Biologi samspiller med, fremfor å stå imot, sosiale forklaringsfaktorer. Aakvaags analyse er dermed allerede utdatert.

Aakvaags argument er som følger: Samfunnsforskningen viser at diskriminering ikke forklarer kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet, og det virker «lite plausibelt» at menn og kvinner i løpet av livet tilegner seg preferanser for ulike yrker. Siden disse to sosiale forklaringene ikke virker, gjenstår biologi som eneste sannsynlige forklaring.

Argumentet strander flere steder. Det å utelukke to samfunnsforklaringer gjør ikke uten videre biologi til den ukjente X. Men heller ikke Aakvaags premisser om fravær av diskriminering og kjønnsspesifikk sosialisering holder.

Kvinner blir nemlig fortsatt vurdert som dårligere kvalifiserte enn menn. Sosiologen Shelley Correll har i eksperimenter vist at kvinner blir sett på som mindre kompetente og gitt lavere startlønn når de har barn enn menn i samme situasjon. Det er også fortellende at langt flere kvinner blir ansatt ved «blinde» opptaksprøver til symfoniorkestre, slik økonomen Claudia Goldin har vist. Det tyder på at stereotypier om hva kvinner kan og ikke kan fortsatt spiller en rolle i ansettelsesprosesser.

Det er imidlertid ikke bare ytre barrierer som forhindrer kvinner i å komme opp og fram. Både psykologiske og økonomiske studier finner at kvinner nedvurderer egne evner og karrieremuligheter i fraværet av kvinnelige rollemodeller. Dette minsker igjen sjansen for å gå inn i mannsdominerte utdanninger og yrker. Politiske studier viser også at kvinner sier at det å bli oppfordret til å stille til valg er avgjørende for deres kandidatur, mens menn drives av tro på egne evner.

Når Aakvaags premisser ikke stemmer, svikter også grunnlaget for en slutning om biologisk bestemte preferanser som eneste gjenværende forklaring på kvinner og menns yrkesvalg.

Det betyr ikke at Aakvaag har uvesentlige poenger. At norske samfunnsforskere har ekskludert biologiske faktorer er uheldig. Forskningen har identifisert klare kjønnsforskjeller på en rekke områder, som konkurransevillighet, risikoaversjon og sosiale ferdigheter.

Men i hvilken grad disse kjønnsforskjellene er medfødte eller tillærte, har vi vanskelig for å avgjøre. Både psykologen Alice Eagly og økonomen Muriel Niederle mener svaret må involvere både gener og sosiale faktorer. Hvilke gener som aktiveres er blant annet avhengig av miljøet vi befinner oss i. Og studier har identifisert at økonomistudenter med høyt testosteronnivå har høyere sannsynlighet for å velge seg en karriere innen finans enn andre. Dét kan umiddelbart tyde på medfødte forskjeller, samtidig som testosteronnivå også påvirkes av vårt sosiale miljø. Å vurdere biologi og sosialt miljø som separate årsaksforklaringer, slik Aakvaag gjør, er derfor i strid med denne innsikten.

Problemene med analysen hans stopper ikke der. Selv om det kunne tenkes at kvinners biologi gjør at de trekkes mot å prioritere familie, betyr ikke det at sosiale faktorer i dag er irrelevante for å forklare yrkesvalg. Hvorvidt man finner et yrke som passer med ens ønske om å kombinere familie og jobb, kommer an på hvilke jobber som finnes og hvordan de er organisert.

Det er store forskjeller mellom land, sektorer og yrkesgrupper i hvilken grad de tilbyr jobber som gjør det mulig å kombinere jobb og familie. I USA finnes slike jobber for høyt utdannede i forskjellige deler av det private næringslivet.

I Norge finnes slike fleksible jobber først og fremst i offentlig sektor. Denne forskjellen er med på å forklare hvorfor Norge faktisk har et mer kjønnssegregert arbeidsmarked enn USA.

Yrkesvalg er altså avhengig av hvilke jobber som er tilgjengelige, noe som påvirkes av sosiale, teknologiske og politiske faktorer. Goldin viser at farmasi har gått fra et mannsdominert til et kjønnsblandet yrke grunnet et skift til mer fleksible arbeidstidsordninger uten reduksjon i lønninger. På toppen av dette kommer sosiale barrierer, slik som diskriminering, stereotypier og sosialisering. Biologi er derfor maksimalt bare en del av historien, også i egalitære og delvis likestilte Norge.

En god samtidsdiagnose må bygge på oppdatert kunnskap om den verden vi lever i, og hva som skiller den fra tidligere tider. Når det kommer til kjønn, bommer Aakvaag. Vår tid kjennetegnes av fremvekst av ny teknologi og nye arbeidsformer som gjør det lettere å kombinere familie og karriere. Det gir oss muligheter for et mindre kjønnssegregert arbeidsmarked i fremtiden.

Øyvind Søraas Skorge
Doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved London School of Economics

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt