Annonse
03:41 - 29. mai 2015

Ulikhet og genetikk

At man trenger et sterkt forstørrelsesglass betyr ikke at det er usynlig.

Annonse

 

Oppvask etter Hjernevask

  • Gener og klasseforskjeller: På tide med en realitetssjekk?
  • Galt om genetikk og ulikhet
  • Frykten for friheten
  • Skjervheimsk forvirring
  • Latterlig og uinteressant?
  • Hjernetøv
  • Et alternativ til mer hjernevask
  • Salongen: Klasse
  • Arv, men ikke gener?
  • Galt og misforstått?
  • Hvorfor er tvillingdata så nyttige?
  • Raser finnes
  • Ulikhet og genetikk
  •  

 

Jon Ivar Elstad ser ut til å ha moderert sin formulering om at «vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler for å forklare klasseforskjeller» (Morgenbladet 22. mai). Han hevder denne gangen at de «sentrale» eller «vesentligste» årsakene ligger andre steder enn i genetikk. En slik sterk konklusjon kan stemme, men argumentene som blir fremsatt for den er ugyldige.

Uinnfridde forventninger til kandidatgen- og GWAS-studier utgjør intet generelt argument mot betydningen av genetikk for utdanning og lignende utfall. Det er heller ikke umulig å teste påstander om at enkelte egenskaper er polygenetiske. Å hevde at man trenger et sterkt forstørrelsesglass for å få øye på et fenomen, er ikke det samme som å si at fenomenet er usynlig.

Elstad viser til innvendinger mot nye metoder for komplekse utfall (GCTA) reist på IndependentScienceNews.org, et nettsted hvis egenomtale beskriver «konspirasjonen mellom staten og kapitalen som innprenter i befolkningen et genetisk-deterministisk verdenssyn.» Selv om publiseringskanalen virker konspiratorisk, kan innvendingene likevel være korrekte. En gruppe sosiologer (Conley m.fl. 2014) har dog testet arvbarhetsanslagene fra GCTA og finner at disse står seg.

Ferske resultater viser at omtrent halvparten av sammenhengen mellom familiens sosioøkonomiske status og barns skoleprestasjoner kan tilskrives felles genetikk (Krapohl og Plomin 2015). Selv om vi fortsatt vet lite om den relative betydningen av genetiske og sosiale faktorer, må forskere som arbeider med årsaker til individuelle utfall (f.eks. utdanning) og deres aggregater (f.eks. ulikhet) anerkjenne genetiske faktorer som bidragsytere. Vi ser frem til resultatene fra flere forskningstradisjoner, som fremover utvilsomt kan kaste lys over slike forhold.

Mats Lillehagen
Stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Torkild Hovde Lyngstad
Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.