Debatt

Skjervheimsk forvirring

«Hvilken adferd forklarer vi med fri vilje? Kan fri vilje bli noe annet enn en svart boks?»

HJERNEVASK Statsviter Andreas Hvidsten lanserer i et leserinnlegg i Morgenbladet 13. mars det han kaller en ny retning for samfunnsvitenskapen. Med hans egne ord, et «alternativt generasjonsprosjekt» som består i å gjeninnføre «trancendens, frihet og kritisk refleksjon som grunnpilarer i både samfunnet og samfunnsvitenskapen».

Hjernevaskdebatten leder oss ifølge Hvidsten i en av to retninger: Om biologien forklarer adferd, er vi ikke «bedre enn dyr», dersom sosiale faktorer forklarer adferd, er vi «tanketomme konformister».

Hvidstens alternativ er å la filosof Hans Skjervheim få siste ordet. For mennesker er ikke produkter av verken biologi eller miljø, vi kan derimot reflektere over vår egen eksistens og våre handlingsvalg. Med andre ord, vi er frie. Uten fri vilje «forsvinner både frihet og ansvar ut av sosial praksis». Fri vilje bør altså inn som premiss i samfunnsvitenskapene fordi en slik reorientering etter sigende vil gagne samfunnet.

Dette synet er problematisk av flere grunner. For det første fordi det slutter fra «bør» til «er». Ja, vi bør bygge samfunn der «sosial praksis ikke er […] en ren funksjon av [biologiske eller sosiale] omstendigheter». Men dette «bør» betyr ikke at det er noe mer enn biologiske og sosiale fakta som styrer våre valg. Samfunnsvitenskapen er i all hovedsak en empirisk disiplin og bør forbli det. Den må derfor fortsatt vie seg til å studere i hvilken grad biologi og sosiale faktorer forklarer våre handlingsvalg.

For det andre holder ikke premisset om at en samfunnsvitenskap som ikke gir nok plass til fri vilje, vil ha uønskede effekter for samfunnet. Eksperimentstudier viser at mennesker ikke slutter å behandle andre eller seg selv som frie aktører selv om de blir overbevist om at fri vilje ikke finnes. Det kan se ut som om det å anta fri vilje i våre relasjoner med andre er en rotfestet del av menneskets psykologi.

For det tredje er det svært uklart hva det «skjervheimske» alternativ består i. Vi antar at det ikke består i å behandle mennesker som rasjonelle aktører, siden dette allerede ligger til grunn for dominerende retninger innen positivistisk samfunnsvitenskap. Å postulere «fri vilje», eller «trancendens» uten videre spesifisering er like nyttig som å legge «skjebnen» eller «guds vilje» til grunn for samfunnsvitenskapen. Hvilken adferd forklarer vi med fri vilje? Kan fri vilje bli noe annet enn en svart boks? Man kan mene at mennesker bør behandles som noe mer enn bare en «sum biologiske og sosiale fakta» i vid forstand, for eksempel som rettighetsbærende frie aktører. Dette er få uenige i, det er eksempelvis et premiss for vårt rettssystem. Man kan også mene at mennesket er «noe mer» enn de sosiale, biologiske, eller, i siste instans, fysiske fakta de består av. Men dette «noe mer» forblir veldig vagt når Hvidsten kun presiserer at vi mennesker også er vårt «forhold til disse [biologiske og sosiale] faktaene». Mennesker forholder oss til og styres av sosiale og biologiske fakta på ulikt vis, for eksempel er ikke såkalte heritabilitetskoeffisienter like for alle. Hva slags faktorer foreslår Hvidsten for å forklare denne variasjonen? Fri vilje?

Hvordan en samfunnsvitenskap med «trancendens» som grunnpilar vil se ut, eller hvem den eventuelt skulle være nyttig for, har vi vanskelig for å forestille oss. I likhet med Skjervheim, hvis kuriøse heltestatus i norsk samfunnsvitenskap lenge har vært et symptom på en intellektuell krise, bør oppfordringen om å gjenninføre «trancendens» som en av grunnpilarene for samfunnsvitenskapen legges i skuffen for dårlige ideer.

Aksel Braanen Sterri
Statsviter
Emil Aas Stoltenberg
Statsviter og masterstudent i Modellering og dataanalyse
Tore Wig
Stipendiat ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt