Debatt

Se til Tyskland

«Kunne det vært en idé å snakke med folkene som fikk dette til i Tyskland for å prøve ut noe liknende i Norge?»

MATTEKRISE I reportasjen til Marius Lien i Morgenbladet 10. april om mattekrisen kommer det mange til ordet slik at det blir et fasettrikt bilde. De som underviser i matematikk og naturfag på høgskole og universitet er enige i at norske elevers prestasjoner i matematikk kunne vært bedre. En av dem avviser imidlertid at folk flest har nytte av å kunne det som testes.

Lærer Hallgeir Vige synes at snakk om mattekrisen er overdreven. Timen hans om sannsynlighet fremstår som didaktisk hensiktsmessig og hvis brorparten av matematikktimene i Norge hadde denne kvaliteten, så hadde jeg sluttet meg til denne konklusjonen. Det som studentene mine observerer når de er ut i skolepraksis, det jeg ser når mine studenter underviser og det jeg kan lese fra klasseromsforskning gjør meg mer bekymret.

Vige sier imidlertid noe som er verdt å fremheve: Det var ikke kunnskaper i matematikk som han manglet i begynnelsen av sin lærerkarriere men i matematikkdidaktikk. Han måtte lære mer om hvordan man lærer bort et emne til elevene. Dette blir også bekreftet av nyere forskning som viser at bedre didaktiske kunnskaper hos lærere fører til bedre elevprestasjoner i matematikk. Dette er altså noe en fremtidig realfagsatsing burde fokusere på.

En annen ting er spørsmålet om tiltakene virker. De tidligere ministrene forsvarer sine satsinger, og har noen poeng med at det tar tid og at det ikke nødvendigvis hele systemet blir bedre. Det finnes imidlertid grunner til det som ligger i selve satsingene. De består av mange ulike tiltak slik at det blir umulig å fastslå hvilket som virker. Det mangler evalueringer som er egnet til å finne effekter. Jeg tror at det lønner seg å rette blikket mot land som har som har lyktes bedre med sine satsinger.

Denne gangen er det ikke de landene som Norge gjerne sammenlikner seg med, men Tyskland som fikk sitt skolesjokk allerede i 1997 da Timss-resultatene ble publisert. Pisa 2000 bekreftet bare diagnosen mens tiltak var allerede i gang i to år. Sinus-programmet, som det ble kalt, skulle rulle i 15 år rettet mot hele grunnskolen, men delt i to bolker: trinn 1–4 og 5–10.

Et utvalg av skoler jobbet med å teste ut og videreutvikle didaktiske tilnærminger i matematikk og naturfagene. Aktivitetene ble ledet og koordinert av team av didaktikere ved et nasjonalt senter i samarbeid med mange universiteter og skolemyndigheter. Det ble gjennomført ulike evalueringer for å finne ut om tiltakene ble akseptert av lærerne, om de nådde klasserommene og om elevprestasjonene ble påvirket.

Tre til fem år var nok til å vise at Sinus-elevene presterte bedre enn det nasjonale gjennomsnittet. I tillegg økte prestasjonsnivået i Pisa jevnt i både matematikk og naturfag. Lesing, som ikke var med i Sinus, viste fremgang i Pisa senere.

Kunne det vært en idé å snakke med folkene som fikk dette til i Tyskland for å prøve ut noe liknende i Norge? Det er kanskje bedre enn å fortsette med satsinger de neste 12 årene og vente på tydelige effekter.

Dr. Matthias Stadler
Førsteamanuensis i kjemididaktikk ved Kjemisk institutt på Universitetet i Bergen

Mer fra Debatt