Annonse
03:08 - 02. januar 2015

Renberg og modernismen

Annonse

LITTERATURKRITIKK

Man kan ikke nettopp hevde at Tore Renberg går kanossagang i intervjuet Morgenbladet gjorde med ham til sitt julenummer, men han ordlegger seg adskillig mer nyansert enn i utfallet mot Bernhard Ellefsens negative omtale av hans nyeste roman, Angrep fra alle kanter. Samtidig opptrer han temmelig unnvikende i sin håndtering av de mange argumentene han er blitt møtt med i denne debatten, blant annet fra Ellefsen selv og Stavanger Aftenblads kritiker Ida Vågsether.

Ett sted blir han imidlertid relativt spesifikk: «Det er litt synd,» sier han, «at Ellefsen og Hagerup til dels forstår meg som anti-modernist og en slags form-hater. Det er, som Hagerup også indikerer, langt fra sannheten. Dette er doxa og dogmatikk jeg ikke liker i den profesjonelle omgangen med litteraturen. Den må være fri, som litteraturen selv må være det.»

Ellefsen og jeg ligger åpenbart tynt an. La meg for balansens skyld sitere to passasjer fra et essay om Balzac i Renbergs bok På fest hos litteraturen (2012):

«… perlevenner ble vi i siste instans ikke, modernismen og jeg. Vi hadde forsøkt lenge, men en dag var det nok. En dag våget jeg meg tilbake til den nedvurderte fortellingen, ned til de dumme, ned til de enkle, ned til en verden av dikotomier og bulder og brak, ned til den medrivende litteraturen; jeg oppdaget festen igjen.» (s. 23)

«… jeg må se på denne litteraturen med lilla øyne. Jeg er såpass kantete spikket. Jeg må tro at modernismen var et feilskjær, og at den vil stå som en ørliten, fanatisk parentes i litteraturhistorien om noen hundre år.» (s. 24)

Når min gamle venn Tore velger å sette slikt på trykk, bør det ikke forbløffe ham hvis folk tror at han faktisk mener det han sier. Mener han noe annet, ville det være en idé å informere oss om det, han kan ikke regne med at leserne har telepatiske evner. At flere av hans yndlingsforfattere må kunne betegnes som modernister, tyder uansett på at hans forhold til tematikken er mer komplekst enn På fest hos litteraturen signaliserer, noe jeg også poengterte i mitt forrige innlegg.

Jeg skal ellers ikke underslå det interessante faktum at jeg står oppført som oversetter av en rekke Balzac-sitater i Renbergs essay (jeg oversatte også et sitat fra Prousts Contre Sainte- Beuve). Dette var en inspirerende oppgave, men i den versjonen av teksten jeg forholdt meg til, manglet den utilslørte desavueringen av modernismen, den var sannsynligvis ikke blitt formulert ennå. Og unnskyld at jeg sier det, Tore: Essayet var bedre i sin opprinnelige utgave, uten konfesjonell polemikk.

For øvrig betrakter jeg, slik Tore Renberg utvilsomt vet, overhodet ikke modernismen som en hellig ku, og det er naturligvis fullstendig legitimt både å mislike og kritisere den (selv om den neppe lar seg definere som et enhetlig fenomen). Men dette må gjøres på et noenlunde rettferdig grunnlag, ikke ved hjelp av forenklinger, udokumenterte påstander og svulmende postulater uten substans.

Dermed har jeg nok sagt det jeg skal si om denne affæren her i spaltene. La oss møtes på Café Sara en kveld og diskutere videre, Tore – samt mimre over den Vagant-fortiden du nå bare så vidt vedkjenner deg. Og la meg gjøre det helt klart at jeg husker deg som et vennlig, fordomsfritt, generøst og tvers igjennom tiltalende menneske.

Henning Hagerup

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt