Annonse
03:20 - 06. mars 2015

Nei, du skal ikke skyte hunden!

Annonse

AVLIVNING I siste nummer av Morgenbladet blir etikeren spurt om det er riktigst å velge å skyte sin egen hund når tiden er kommet for avlivning. Jeg savner at etikeren mer direkte belyser hvem sine behov disse hundemenn, og oftest jegere, egentlig ønsker å tilfredsstille ved en slik handling. Hundens behov kan det neppe være, til det er risikoen for skadeskyting for stor. En liten bevegelse på hodet kan være nok til at det ikke blir den ønskede fulltreffer mot hjernen (hundens hjerne er liten i forhold til kraniet !), og hunden slett ikke får den raske og smertefrie død man ønsket for den.

Presumptivt vil da hundens siste opplevelse før døden, i tillegg til sjokket og smerten, være opplevelsen av et enormt tillitsbrudd fra en kjær matfar. At dette dessverre skjer innimellom, har jeg som dyrlege opp gjennom årene fått vitnesbyrd om. Jeg kan ikke se at dette dreier seg om mye annet enn tilfredsstillelsen av eget macho-ego. Antagelig føles det for forsmedelig å skulle overlate dette til andre når man som jeger er så rutinert i å skyte vilt?

For øvrig burde vel forestillingen om at døden ved skyting er den mest verdige, tilhøre en forgangen tid? Innsikt i hundens mening om dette vil vi aldri få, men etter over tredve år som hundedoktor vet jeg en del om hunders evne til å føle frykt og smerte, og om hvor riktig det oppleves å kunne spare dem for det.

En avlivning utført av dyrlege representerer normalt en død fritatt fra dette. Hunden gis en narkosesprøyte i nakkeskinnet som den knapt, eller overhodet ikke registrerer, mens den som følger den på den siste veien klør den bak øret og godsnakker med den. Når narkosen er virksom settes den endelige sprøyten i en blodåre. Dette kan også skje i hjemmeomgivelser. En uverdig hundedød?

Jeg vil heller kalle det god dyrevelferd.

Wenche Greve Nergaard
Dyrlege

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.