Annonse
03:16 - 23. januar 2015

Mye svak biologi

Annonse
«Ønsket om biologiske forklaringer på sosial forskjell resulterer fortsatt i mye spekulativ og til dels suspekt forskning.»

LIKESTILLING «Fem år etter Hjernevask er mange norske samfunnsvitere fortsatt lite glade i biologi», sier en tydelig oppgitt sosiolog i Morgenbladet 9. januar.

Han mener nok ikke å beskylde norske samfunnsvitere for å være lite glade i fagdisiplinen biologi. Til det er biologifaget åpenbart for viktig. Han mener vi er for lite glade i biologiske forklaringer på kjønnsubalanse når det gjelder økonomi, arbeid og innflytelse i samfunnet. Dette er en viktig distinksjon: på den ene siden biologisk forskning drevet etter fagets egne kvalitetskriterier, og på den andre siden forsøk på å overføre resultatene til det humane og sosiale.

Det siste skjer uten at biologifagets kvalitetskrav nødvendigvis innfris. Derimot utsetter aktørene seg for bedømming etter kvalitetskriterier som gjelder innenfor fag som historie, arkeologi, sosiologi og antropologi. Selv er jeg ikke mer glad i biologiske forklaringer på sosial forskjell etter tv-programmet Hjernevask. Jeg var med i programmet, og har etterpå brukt mye tid på å gå gjennom forskningen jeg ble konfrontert med. Jeg skriver blant annet om det i boken Folk flest er skeive (Manifest, 2010), og har også skrevet om det i Samtiden. En kort oppsummering går slik: Da jeg gikk inn i det empiriske grunnlaget og sjekket referanser for påstandene, økte min skepsis ytterligere.

Det er mange dårlige spørreskjema, dårlig funderte resonnement, snarveier og det vi kan kalle juks med referanser i biologisk basert samfunnsanalyse. Ønsket om biologiske forklaringer på sosial forskjell resulterer fortsatt i mye spekulativ og til dels suspekt forskning, hvor metodikk og kvalitetskrav fra faget biologi slett ikke benyttes.

Derfor er det ofte ikke nødvendig med avansert kunnskap i fagdisiplinen biologi for å vurdere resonnementene. Ofte er historiefaglig kunnskap kombinert med sosiologiens forståelse av validitet, reliabilitet og generalisering tilstrekkelig, sammen med generell kunnskap om logikk.

Å skille snørr og barter er likevel tidkrevende. Jeg har dessverre ikke tid til å lese alle nye arbeider som media er mikrofonstativ for. Jeg har imidlertid et konkret forslag til Aakvaag om at vi arrangerer noe à la en konsensus-event, et arbeidsmøte for sosiologer, der vi nettopp gjør denne tidkrevende jobben for et utvalg tekster noen mener kan ha potensial som argumentasjon for en biologisk forklaring på sosial forskjell.

Jeg ser for meg at alle er godt forberedt ved å ha lest grundig, at vi har framlegg, kommentarinnlegg og debatt. Hvis de valgte tekstene er av en slik art at det er nødvendig med spesiell kunnskap i for eksempel biologi eller medisin, kobler vi inn forskere fra aktuelle fag. Det har jeg gjort ved flere anledninger og funnet det nyttig.

Kanskje vi til og med kunne bli enige om kriterier for et godt forskningsarbeid i dette feltet, til hjelp for både forskere og forsk-ningsjournalister.

Agnes Bolsø
Professor, NTNU

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.