Annonse
03:55 - 08. mai 2015

Mot et engasjerende naturfag

Annonse
«Tenk hvis det finnes et underliggende problem med natur­fagene, som i liten grad er sett, nemlig hvilke undervisningsmetoder man bruker?»

 I Mattekrise-artikkelen i Morgenbladet 17. april påpekes det at det siden 2002 har kommet tre realfagssatsninger fra Kunnskapsdepartementet, kanskje uten at så mye har endret seg i realfagenes situasjon. Og snart er det tid for en ny realfagssatsning.

I løpet av årene har vi stusset litt over disse satsningene, for vi synes de har manglet noe viktig. Det var mange tiltak på matematikk, men lite på de andre realfagene, som for eksempel naturfag, biologi, kjemi og fysikk, som vi videre vil kalle «naturfagene». For hvordan kunne det ha seg at selve undervisningen knapt var noe tema i forbindelse med naturfagene? Som naturfaglærere i videregående skole har vi nemlig sett at hvilke måter vi organiserer undervisningen på har mye å si for elevenes engasjement og læring. Her tenker vi spesielt på teoriundervisningen, som er en viktig del av alle realfag.

Tenk hvis det finnes et underliggende problem med naturfagene, som i liten grad er sett, nemlig hvilke undervisningsmetoder man bruker? Da er det naturlig at tiltak som besøk til vitensentre, Lektor II og rollemodeller ikke fører til store endringer, selv om de i seg selv er gode tiltak. De berører likevel ikke det egentlige problemet.

Mange forskere er tydelige på at for å lære, bør elevene i stor grad være aktive i sin egen læringsprosess. Det er ikke slik at læreren skal «fylle på» kunnskaper hos elevene – undervisning og læring er nemlig ikke det samme. For å lære må elevene snakke fag med egne ord, koble inn egne tanker og følelser eller egen førforståelse, organisere kunnskapen, sjekke hva de har lært, være kreative og så videre. Læreren bør gi slipp på det å skulle gjennomgå alt – da bruker man mye tid på noe som vi vet ikke er særlig effektivt med hensyn på læring.

Lærerforedrag kan gjøres mer elevaktiviserende ved at elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til fagstoffet. Teoriundervisning kan også være at elevene skifter perspektiv og forestiller seg at de er en matbit på vei gjennom fordøyelsen. Hva skjer med deg da? Eller de skal bruke sin egen kreativitet til å lage en celle-modell, der resultatet brukes til en rask presentasjon av temaet cellen. De kan gjøre ulike gjetteleker for å sjekke hva de har forstått. Alt dette er faglig arbeid som styres av læreren, og med høy effektivitet.

Skal naturfag oppleves som engasjerende, må vi tette gapet mellom den gode fagkunnskapen og det å tilrettelegge for at elevene aktivt skal delta i sin egen læringsprosess. Ansvaret for å endre på dette ligger ikke hos den enkelte lærer. Det er systemet rundt lærerne som i liten grad synes å ta dette på alvor. Kursing av naturfaglærere har i stor grad dreid seg om faglige tema og opplæring på nytt utstyr, og lærerne har liten mulighet til å bli kjent med nyere læringsteori.

Kanskje har utdanningssystemet en forståelse av at naturfagene er annerledes fag, som bare kan undervises på gammel-måten, med en kombinasjon av lærergjennomgang av fagstoff og oppgaver i boka? Bruk av Power Point og internett endrer ikke nødvendigvis på det at læreren er den aktive, mens elevene er passive mottakere.

Men lærerne trenger hjelp – det blir en lang vei å gå hvis hver enkelt lærer må finne fram til sine egne pedagogiske verktøy.

Kari Folkvord
Grethe Mahan

Fagbokforfattere

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.