Annonse
03:03 - 15. mai 2015

Misforstått om atferdsgenetikk

Jon Ivar Elstad bommer.

Annonse
«Atferdsgenetikken har flere metoder enn den Elstad kritiserer.»

Forsker Jon Ivar Elstad vil i Morgenbladet 8. mai gi Harald Eia og sosiolog Gunnar Aakvaag en virkelighetssjekk, men bommer. Det hjelper ikke å referere til forskningsartikler når de i stedet for å underminere meningsmotstandernes poeng, heller understreker det.

Atferdsgenetikken har flere metoder enn den Elstad kritiserer, alle med sammenfallende resultater. En der man sammenligner tvillinger vokst opp i forskjellige hjem med tvillinger vokst opp i samme hjem. En annen der man sammenligner biologiske med adopterte søsken. En tredje der man sammenligner likhetene mellom medlemmene til familier stiftet av eneggede tvillinger. Resultatene fra alle metodene konvergerer for stort sett alle atferdsmessige trekk: En sterk genetisk komponent for å forklare forskjeller (og likheter.) Og bortsett fra ekstremtilfeller, har miljø lite eller ingen innvirkning.

Videre gir en historisk kuriositet om lite relevant forskning fra 1920-tallet: «den gangen hadde ingen annet enn vage forestillinger om hva gener var.» Det trengte man ikke da, og man trenger det heller ikke nå. Dette er domenet til kvantitativ genetikk, én av to grener innenfor atferdsgenetikken. I den utforskes ikke den underliggende genetiske mekanismen, bare størrelsen på bidraget. Så mye genetikk, så mye miljø.

Elstad vil underbygge poenget sitt ved å referere til to studier. Men disse undersøker korrelasjoner mellom spesifikke genvarianter og atferdstrekk.

Dette faller innunder den andre atferdsgenetiske grenen, molekylær genetikk. At man der bare fant svake korrelasjoner mellom visse, spesifikke genvarianter og utdanningslengde (et komplekst trekk), sier ingenting om andelen genetisk versus miljømessig påvirkning – det Eia og Aakvaag sa noe om. Studiene antar selv en høy genetisk komponent og leter etter hvilke gener som forklarer (enklere) atferdstrekk. Forklaringen er mer kompleks – men fortsatt biologisk.

«Vi må lete andre steder enn i individers DNA-molekyler,» konkluderer Elstad. Vel, ikke i følge studiene han selv referer til.

Anders Solli Sal
Vitenskapsfilosof

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.