Annonse
03:56 - 09. januar 2015

Liens julebudskap

Annonse
«Marius Lien og Jesus har noe til felles. De elsker sine fiender. Dette i kontrast til meg.»

GUDSTJENESTER

Enhver journalist med respekt for sine kolleger bør begå noen skriverier hvor min person er en sentral ingrediens. Morgenbladets Marius Lien er intet unntak.

I Morgenbladet 2. januar forteller han om hvordan jeg åpenbarte meg for ham under selveste julegudstjenesten. På julaften i Ekholt kirke satt han i sin ensomme fromhet og tenkte på meg! Min person var av slik enestående interesse at Lien valgte meg fremfor gode tanker om familiesamvær, tradisjoner, juleribbe og krumkaker. For ham ble jeg et sentralt element i hans metaforer om Jesu lidelse og kristendommens budskap.

Så vidt meg bekjent har Liens og mine veier aldri krysset hverandres. Men undernes tid er åpenbart ikke forbi, for Liens kronikk åpenbarte en nærmest profetisk kjennskap både til meg personlig og til min gudstro. Akkompagnert av «Deilig av jorden» fikk Lien utløp for sine fordomsfulle tanker, og som han i sin raushet valgte å dele med Morgenbladets lesere.

På samme tid, på en annen kirkebenk satt jeg i min uvitenhet om journalist Liens blotte eksistens. På en benkerad i Skøyen kirke vandret mine tanker til tidligere generasjoner og hvordan våre forfedre har banet vei for vår frihet og velstand, og hvordan min generasjon har en plikt til å forvalte denne arven.

Jeg har nemlig et sterkt ønske og håp om at kristendommens dype kulturelle røtter også i fremtiden skal få beholde sin dominans i landet vårt.

Marius Lien og Jesus har noe til felles. De elsker sine fiender. Dette i kontrast til meg, som ifølge den samme Lien må slite fælt med manglende kjærlighet til mine medmennesker. I sin iver etter å benytte bibelsitater for å påvise min manglende medmenneskelighet mister Lien tråden for et øyeblikk. Han glemmer at hans egen uttalte grenseløse kjærlighet også burde inkludere utskjelte politikere.

Jeg innrømmer imidlertid uten å blunke at jeg ikke evner å elske alle. Jeg har verken ønske eller ambisjon om å utvise kjærlighet overfor militante islamister eller mennesker som under dekke av kultur eller religion undertrykker kvinner, seksuelle minoriteter og annerledes troende.

Ei heller ønsker jeg å elske de som motarbeider det frie ord, de som avviser religiøs frihet eller de som ivrer etter å innføre barbariske straffemetoder basert på religiøs tolkning.

Der skiller jeg meg åpenbart både fra Marius Lien og Jesus.

Christian Tybring-Gjedde
Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.