Debatt

Karikatur og kritikk

En avistegners jobb er ikke enkel når mottakerne ikke har hukommelse.

«Hvis en tegning ikke er overtydelig kan den i et stadig mer fragmentert samfunn lett oppfattes ulikt.»

Etter karikaturstriden i 2006 er avistegningen kommet under sterkt press. Danske Jyllandsposten inviterte danske tegnere til å tegne profeten Muhammed fordi det ikke lot seg gjøre å få illustrert profeten i en dansk billedbok for barn om verdens religioner. Utfallet kjenner vi, avisen har blitt en festning, og en av tegnerne, Kurt Westergaard, må leve med politibeskyttelse resten av livet.

I 2015 ble tolv mennesker drept da terrorister tok seg inn i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og tok livet av tegnere og redaktører.

Hva er egentlig satirisk tegning? Vi vet ikke når det første mennesket tok en kullbit og tegnet kongen. I moderne tid var tegnerne Hogarth og Gilray aktive samfunnskritikere i 1700-tallets London. Med beske kommentarer til den sosiale elendighet i Londons gater rettet de sterk kritikk mot både politikere og fylla.

Satirisk tegning er et barn av demokratiet. Med de revolusjonerende nye friheter som ytrings og religionsfrihet ble det mulig å utøve aktiv samfunnskritikk. Tegning viste seg å være en uttrykksform som formidler samfunnskritikk på en enestående måte.

Frankrike, en av inspirasjonskildene til vår egen grunnlov, har alltid hatt en sterk tegnetradisjon. På 1800-tallet måtte Honoré Daumier i fengsel etter å ha tegnet borgerkongen Ludvig Filips forvandling til en pære. Charlie Hebdo står i denne tradisjonen, og er ikke islamofobisk, men først og fremst ekstremt antiautoritær. Den katolske kirke og franske politikere får smake pisken i hvert nummer. Franske terrorister, som har fransk grunnlov å takke for at de får utøve sin religion i landet, er de eneste som har grepet til våpen mot magasinet.

Tegnere har ikke bare tjent demokratiet. Under nazismen ble talent brukt til å demonisere jøder, med stor effektivitet. Denne tradisjonen lever i Midt-Østen, og Iran har egne festivaler for antisemittisk tegning.

Vår egen Ragnvald Blix var slett ikke nazist. Tvert imot dro han til Sverige og tegnet for Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning under krigen. Til den svenske regjeringens fortvilelse sørget redaktør Torgny Segerstedt for at Sverige hadde en fri talestol i en kritisk tid. Blix laget ikoniske tegninger av Quisling og Hitler. Dette er norsk satirisk tegnings stolteste øyeblikk.

En globalisert verden med Internett byr på helt nye utfordringer. Ytringer spres på sekunder. Et poeng blir ofte oppfattet helt forskjellig. Selv har jeg opplevd at både tilhengere og motstandere av EU jublet for samme tegning. Skremmende, men ufarlig. Det som ikke er ufarlig, er å kommentere religiøse tema. Fritt Ords rapport om selvsensur viser at dette er utbredt på mange felt fordi kostnaden blir for stor. Det var vel ikke meningen at den frie ytring skulle begrense seg med tiden?

Hvis en tegning ikke er overtydelig, kan den i et stadig mer fragmentert samfunn lett oppfattes ulikt. Det gjør jobben både mer krevende og interessant. I Morgenbladet på notisplass 8. mai oppfatter avisen ikke at Årets Avistegning uttrykker medfølelse med de nødstedte i Middelhavet. Avisen husker kanskje ikke at Costa Concordia lå grunnstøtt midt under finanskrisen og at orkesteret hadde sluttet å spille. Å være avistegner er en risikabel jobb.

Roar Hagen
Avistegner

Mer fra Debatt