Annonse
03:46 - 27. februar 2015

Hjernevaskdebatten – igjen …

Annonse
«Hvis man ikke innser at kjønn har distinkt ulike betydninger i Norge og Afghanistan, trenger man å utvide sin horisont.»

HJERNEVASK Debatten om programmet Hjernevask er i gang igjen på Morgenbladets sider. I fokus denne gang er først og fremst kjønn, og spørsmålet er om kjønn først og fremst er et biologisk fenomen eller en sosial konstruksjon. Man behøver ikke være noen stor tenker for å innse at kjønn er begge deler. Biologien har utstyrt menn og kvinner med noen viktige forskjeller, men om man ikke innser at kjønn har distinkt ulike betydninger i Norge og Afghanistan, trenger man å utvide sin horisont.

Det kan uansett være nyttig å løfte blikket for et litt videre perspektiv. Hjernevaskdebatten dreier seg om hvordan vi generelt forklarer menneskelig adferd. Grovt sett finnes det tre grunnleggende modeller:

1. Den biologiske modellen tar utgangspunkt i evolusjonær teori og forklarer adferd som genetisk betingede tilpasninger.

2. En modell som vi kan kalle «rasjonalitetsmodellen», ser på adferd som resultatet av bevisste valg gjort på grunnlag av fornuftsbaserte betraktninger om å gjøre tilværelsen best mulig for individet, familien eller andre beslutningsenheter. Denne skolen ligger til grunn for samfunnsøkonomien, og står sterkt også i andre samfunnsvitenskaper.

3. Den siste modellen, som av kritikere er referert til som «Standard samfunnsvitenskapsmodell», legger vekt på at adferd i betydelig grad er bestemt av sosiale konstruksjoner som har oppstått gjennom mer eller mindre styrte prosesser. Kjønnsforskere plasseres gjerne i denne kategorien. Disse modellene gir noen ganger opphav til vilt forskjellige virkelighetsoppfatninger. For en biologisk adferdsforsker er voldtekt en strategi for å få barn. For en økonom som har lest Gary Becker, er voldtekt noe man gjør når nytteøkningen er større enn forventet kostnad. For kjønnsforskere er voldtekt et komplekst sosialt fenomen som har ulike betydninger og målsetninger i ulike sosiale kontekster, og det er ofte helt frakoblet seksuell nytelse og ønsket om barn.

Selv om jeg er en økonom som driver med biologi, kan jeg ikke fri meg fra tanken om at kjønnsforskere har forstått mer om voldtekt blant mennesker enn økonomer og biologer.

Denne debatten har stort sett bestått av at antagonistene står på hver sin tue og sier at de andre er dumme. For dem av oss som setter pris på ironi, er det en morsom observasjon at proponenter av den biologiske modellen og rasjonalitetsmodellen ofte bruker tenkemåter og argumenter som er helt ekvivalente med mekanismer som brukes i de mest naive applikasjonene fra Standard samfunnsvitenskapsmodell.

Når biologer, økonomer og fysikere lager modeller for å forklare slike ting som sosiale normer, er menneskene små baller som suser rundt på livets biljardbord, og som ubevisst tilegner seg meninger og holdninger ved å dulte borti andre individer. Dette er for alle praktiske formål bare banal sosialkonstruksjonisme med fancy matematikk.

Disse tre modellene har klare svakheter. Rasjonalitetsmodellen har fått seg et skudd for baugen av finanskrisen. Folk er rett og slett ikke så smarte som vi trodde de var. Standardmodellen har fått betimelig kritikk for å undervurdere betydningen av biologisk gitte parametere. Etter Hjernevaskdebatten og tilsvarende debatter internasjonalt kan man sitte igjen med inntrykket av at den biologiske modellen står igjen som en slags vinner.

Men evolusjonært basert adferdsvitenskap har flere ganger demonstrert at det disse forskerne kaller vitenskap, kun er spekulasjon basert på egne fordommer og manglende kjennskap til biologiske forhold. Interesserte kan finne en liste av brølere på websiden min.

Alle tre modellene har produsert viktige innsikter, men i mange interessante situasjoner kommer de hver for seg til kort. Dessverre viser det seg at det er vanskelig å få oss til å snakke sammen. Kanskje Forskningsrådet, med sin makt til å sette Norges nasjonale forskningsagenda, kunne støttet ekte tverrfaglig forskning, der en forutsetning for å delta var at man var villig til å svelge faglige kameler, la positivister være positivister og postmodernister være postmodernister.

Eric Nævdal
Seniorforsker ved Frischsenteret
Se også side 24-25

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.