Annonse
03:13 - 23. januar 2015

Historisk tilbakeblikk

Jobb og slit: Slaver i gruvene i det gamle Hellas hadde neppe fri på søndag. Foto: Wikimedia
Annonse
«Klokken skrus nesten to årtusener tilbake, og igjen lar man de fattigste bære byrdene.»

SØNDAGSÅPENT Høyres stortingsrepresentant Kristin Vinje refererer i Morgenbladet den 9. januar til dagens åpningstidsregelverk som utdatert. Når det nå fra regjeringspartihold åpnes for å lempe på bestemmelsene i åpningstidsloven – slik at alle butikker uansett areal skal kunne ha åpent søndager – så kan det imidlertid se ut som om klokken skrus tilbake syttenhundre år!

En stor del av befolkningen i den vestlige verden var på den tiden slaver. Så etablerte kristendommen seg også ved Middelhavets nordside, i Romerriket. Så spredte den seg i løpet av et drøyt halvt årtusen også til Norge. To punkter ved kristendommen virket som avgjørende kiler i slaveriet.

Først merker vi oss at slaver ved kristendommens innføring i Sør-Europa ikke hadde noen fridager, eller noen rett til fritid. Så var det slik at kristendommen kunne ingen tvinges til å underkaste seg. Det var altså et element av frivillighet her. Og dette sprenger – kort fortalt – slavenes lenker.

Så til det andre elementet ved kristendommen som brøt ned slaveriet. Ett av Bibelens bud sier at Du skal holde hviledagen hellig. Med ett får altså den kristne keiseren og den kristne slaveeieren en ny regel å følge: Slavene skal ha rett på én fridag. Ikke bare det, men dagen skal være den samme for alle: søndagen. Motstykket fra kristningen av Norge til i dag er at søndager har nordmenn hatt fri. Det har vært unntak for arbeid i helsevesenet, transport og andre livsviktige yrker eller i sektorer av stor viktighet. Landbruket, for eksempel.

Kapitalistenes grådighet er uten grenser. De som eier eller dirigerer butikkene har ikke sans for den delen av slaveriets opphevelse som tilsa at folk hadde rett til fri på søndager. Et argument som regelmessig høres fra høyrepartiene er at eksempelvis studenter kan jobbe i supermarkedene på søndager.

Selv regner jeg imidlertid med at et velstående par vil gi sine egne barn såpass med penger at de slipper å sitte i kassa på Rimi, Rema eller Obs søndager. Slik er de heldige døtre og sønner uthvilte til en ny uke på skole eller universitet. Mens barn av mindre bemidlete foreldre må være butikkansatt i tillegg til rollen som elev eller student.

Hvis myndighetene nå opphever dagens ordning for søndagsåpne butikker, skjer to ting: Klokken skrus nesten to årtusener tilbake (i europeisk perspektiv), og igjen lar man de fattigste bære byrdene. Det må man vel kunne si er konservativt så det slår etter?

Stein Thraning
Sosialøkonom, filolog og engelsklærer ved Senja videregående skole

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.