Annonse
03:54 - 08. mai 2015

Gener og klasseforskjeller: På tide med en realitetssjekk?

Morgenbladetsalongen: Klasse var tema for det siste møtet i Morgenbladets debattserie Oppvask etter Hjernevask 30. april. Opptak fra alle møtene i serien kan sees på morgenbladet.no.
Annonse
«Et sentralt problem med tvillingstudier er at de slett ikke analyserer gener.»

HJERNEVASK På Morgenbladets debattmøte om Hjernevask og klasseforskjeller på Kunstnernes hus 30. april insisterte Gunnar Aakvaag og Harald Eia fortsatt på at biologi forklarer minst halvparten av forskjellene i utdanning.

Argumentet er igjen at tvillingstudier beviser genenes rolle. Slike påstander er imidlertid svært problematiske når de konfronteres med resultatene fra nyere forskning.

Et sentralt problem med tvillingstudier er at de slett ikke analyserer gener. De bruker data om noe annet, nemlig om hvor mye eneggede og toeggede tvillingpar ligner på hverandre. Metoden stammer fra tiden rundt 1920 og sprang ut av datidens ideologier om medfødte forskjeller mellom raser, folkegrupper og sosiale klasser.

Men den gangen hadde ingen annet enn vage forestillinger om hva gener var. Enda mindre kunne genene analyseres konkret.

Det er annerledes i dag. Etter det siste tiårets teknologiske gjennombrudd har forskerne fått et langt mer konkret innsyn i hva genene, det vil si det menneskelige arvematerialet (DNA-molekylet) består av. Nå kan forskerne inkludere et milliontalls genetiske varianter i sine forklaringsmodeller. En lang rekke studier har undersøkt om forskjellene i hva slags gener vi er utstyrt med, har en statistisk sammenheng med egenskaper av betydning for klasseforskjellene. Resultatet er påfallende magert. Bare en liten brøkdel av ulikhetene i IQ og utdanning ser ut til å falle sammen med de genetiske forskjellene.

Eksempler: En studie av 125 000 personer greide ikke å knytte mer enn om lag 2 prosent av utdanningsforskjellene til de genetiske variasjonene (Rietveld et al. Science, 2013). En annen studie av 6000 britiske skoleelever fant at et sett av særskilt «lovende» genvarianter korresponderte med marginalt bedre skoleprestasjoner, noe som tydet på «a small genetic contribution to educational attainment» (Ward et al., PLOS ONE, 2014).

Konklusjonen fra slike studier er ikke å avvise at genetiske forskjeller kan spille en rolle. Det er for eksempel ikke utenkelig at genetiske varianter i samspill med miljøpåvirkninger kan influere hjernens utvikling. Men forskningen så langt viser først og fremst at genetiske forskjeller er av marginal betydning for skoleprestasjoner og utdanningskarrierer.

Med andre ord: Vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler for å finne forklaringen på klasseforskjeller. Aakvaag og Eia bør tilpasse sine påstander litt bedre til hva den moderne genforskningen faktisk har kommet fram til.

Jon Ivar Elstad
Forsker, NOVA - Høgskolen i Oslo og Akershus

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.