Annonse
03:58 - 15. mai 2015

Galt om genetikk og ulikhet

Nyere studier viser betydelige arvelige komponenter i utdanning og IQ.

Annonse
«Resultater som for Elstad feller et vitenskapelig paradigme, er for andre faglige fremskritt.»

Jon Ivar Elstad påstår i Morgenbladet 8. mai at man ikke kan finne genetiske kilder til sosial ulikhet med grunnlag i moderne genforskning, og at de som hevder noe annet, bør realitetsorienteres.

Argumentasjonens første ledd er at resultater fra atferdsgenetiske studier av tvillinger er tvilsomme. Selv om de generelt påviser høy arvbarhet, bygger de på urimelige antakelser og måler ikke gener direkte. Elstad har rett i at antakelsene både kan og bør kritiseres. Derfor er tvillingstudier utsatt for mange ulike tester, for eksempel ved bruk av data om feilklassifiserte tvillinger (se f.eks. Conley m. fl. 2013, Behaviour Genetics). Det er dessuten vanlig praksis i forskning å trekke slutninger om betydningen av størrelser som ikke måles direkte. Selv om det hefter problemer ved tvillingstudier, kan de likevel gi viktige innsikter.

Det andre leddet i argumentasjonsrekken er at i molekylærgenetiske assosiasjonsstudier forklarer genetiske markører svært lite av variasjonen i IQ og utdanning. Siden man ikke «finner» arvbarheten i slike studier tyder dette igjen på at resultatene fra tvillingstudiene er gale. Saken er løst: Kildene til sosial ulikhet må finnes andre steder enn i genetikken.

Her er det imidlertid viktig at man ikke glemmer viktige innsikter fra den biologiske basalforskningen. Noen egenskaper er formet av svært mange prosesser som til sammen har involvert et stort antall gener, og kalles gjerne polygeniske. Ettersom det kan være vanskelig å påvise små effekter i assosiasjonsstudier er det forventet at forklaringskraften er lav i studier av svært polygeniske kjennetegn, som for eksempel intelligens og utdanningsnivå.

De senere årene har dessuten sosiologer og andre samfunnsvitere sammen med statistiske genetikere gjort studier med forskningsdesign som kan avdekke også svært små genetiske effekter. I resultater fra disse studiene gjør arvbarheten et comeback: Det er betydelige arvelige komponenter i utdanning og IQ (Marioni m.fl. 2014, Intelligence).

Resultater som for Elstad feller et vitenskapelig paradigme, er for andre faglige fremskritt. For å komme frem til en best mulig forståelse av sosial ulikhet må man veie funn, antagelser og forbehold fra flere metoder og fagområder opp mot hverandre, alle ut fra tilsvarende vitenskapelige standarder. Vi mener det er klart at både biologiske og sosiale faktorer spiller viktige roller, selv om vi så langt vet for lite om samspillet mellom dem.

Mats Lillehagen
Stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Torkild Hovde Lyngstad
Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.