Annonse
03:46 - 22. mai 2015

Galt og misforstått?

Et problem med den alternative hypotesen er at den er immun mot testing.

Metylert DNA-molekyl. Creative Commons. Av Christoph Bock, Max Planck-instituttet.
Annonse
«Vi er vel faktisk enige om at letingen i DNA-molekylet etter genetiske varianter som utvetydig bidrar til utdanning, IQ og liknende sosiale utfall har vært mislykket?»

 

Oppvask etter Hjernevask

  • Gener og klasseforskjeller: På tide med en realitetssjekk?
  • Galt om genetikk og ulikhet
  • Frykten for friheten
  • Skjervheimsk forvirring
  • Latterlig og uinteressant?
  • Hjernetøv
  • Et alternativ til mer hjernevask
  • Salongen: Klasse
  • Arv, men ikke gener?
  • Galt og misforstått?
  • Hvorfor er tvillingdata så nyttige?

 

Mats Lillehagen/Torkild Hovde Lyngstad og Anders Solli Sal (Morgenbladet 15. mai) hevder at min spissformulering «Vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler» for å forklare klasseforskjeller (Morgenbladet 8. mai) er misforstått og gal.

Mon det. Vi er vel faktisk enige om at letingen i DNA-molekylet etter genetiske varianter som utvetydig bidrar til utdanning, IQ og liknende sosiale utfall har vært mislykket?

Det er verdt å minne om at ledende atferdsgenetikerne, Robert Plomin og Eric Turkheimer for eksempel, forventet at den kommende molekylærgenetiske tilnærmingen ville gi udiskutable bevis for hvordan spesifikke genetiske varianter påvirket sosiale utfall i vesentlig grad. De tok stort sett feil. Hypotesen måtte forkastes.

Forkjemperne for genenes betydning har derfor vendt seg til en alternativ hypotese, den som Lillehagen/Lyngstad og Solli Sal nå henviser til. Nå hevdes det at genenes innvirkning ikke stammer, slik en først antok, fra identifiserbare sett av genvarianter. Derimot skal genenes innflytelse oppstå fra et enormt antall uoversiktlige og uspesifiserte genvarianter som hver for seg ikke en gang har registrerbar påvirkning, men som til sammen altså skal gi et stort bidrag.

Et problem med den alternative hypotesen er at den er immun mot testing, og den kan heller ikke avkreftes, med modeller som bruker spesifikke, observerte genetiske varianter som forklaringsvariable. For å begrunne hypotesen henviser Solli Sal derfor igjen til atferdsgenetikkens metoder med sine velkjente validitetsproblemer.

Mer relevant er Lillehagen og Lyngstads referanse til Marioni med flere (Intelligence, 2014). Denne studien anvender en ny, avansert metode som (motsatt de vanlige tvillingstudiene) også bruker detaljert genetisk informasjon – riktignok ikke for å analysere direkte effekter på sosiale utfall, men for å klassifisere utvalgspersonenes grad av genetisk likhet/ulikhet.

Med denne metoden fant Marioni med flere at utdanning hadde 21 prosents heritabilitet, utvilsomt et vektig bidrag, men anslaget er, interessant nok, langt under hva de fleste tvillingstudier har kommet fram til (som ofte er 60–70 prosent).

Men også denne metoden har sine problemer. Korrelasjonene kan være inflaterte (Charney, Independent Science News, 2013). Metoden er ubrukbar om formålet er å avdekke årsaksprosessene bak genenes eventuelle innflytelse (Turkheimer, Research in Human Development, 2011). At studier som anvender metoden, påviser at genene er sentrale årsaker for klasseulikheter, er svært diskutabelt.

Jon Ivar Elstad
Forsker, Nova – Høgskolen i Oslo og Akershus

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.