Annonse
10:05 - 09. juni 2015

Fusjoner kan svekke mangfoldet i høyere utdanning

Annonse
De nye universitetene har langt mer til felles med høgskolene enn sine nye navnevenner.

FORSKNING

Regjeringens foreslåtte sammenslåinger mellom høgskoler og universiteter kan oppfattes som en fortsettelse av en pågående utvikling, og på overflaten ser universiteter og høgskoler ut til å ha blitt likere. Men det er fremdeles svært store forskjeller mellom institusjonene, og det er uvisst om de fusjonerte institusjoner er i stand til å ivareta mangfoldet internt i samme grad som den nåværende arbeidsdelingen mellom institusjonene.

I over ti år har universiteter og høgskoler hatt én og samme lov, en felles finansieringsmodell, og høgskolene har hatt mulighet til å bli akkreditert som universitet. Som resultatet har vi sett en fordobling av antall universiteter, samt økt forskningsinnsats og økt formell kompetanse på en rekke høgskoler.

«Endringene de siste 20 årene har gradvis bidratt til at den tidligere klare arbeidsdelingen mellom universiteter på den ene siden og høyskoler på den andre, har blitt mer og mer utydelig», skriver regjeringen i stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» som i skrivende stund behandles av Stortinget. Lignende analyse ble også utført av Stjernøutvalget, nedsatt av den rød-grønne regjeringen.

Tilsynelatende har institusjonene i sektoren blitt likere. Regjeringens foreslåtte sammenslåinger mellom høgskoler og universiteter, som behandles av Stortinget i juni, kan slik oppfattes som kun en fortsettelse av denne utviklingsprosessen.

Analyser gjort av NIFU viser imidlertid at det fortsatt er svært store forskjeller mellom de klassiske universitetene og de statlige høgskolene. Norge har fremdeles en klart todelt sektor, på tross av de senere års utvikling. Noen av de institusjonene som nå foreslås sammenslått, er svært ulike.

De ansatte ved de eldre universitetene har langt flere forskningsressurser, og kjennetegnes av en større publiseringsmengde, oftere publikasjoner i anerkjente tidsskrifter, aktiv involvering i forskningssamarbeid i utlandet, og aktiv deltakelse i doktorgradsundervisningen. Dette forekommer i langt mindre grad hos ansatte ved de statlige høgskolene.

Studien viser også at det er nettopp disse forskjellene som utgjør det overordnede skillet i sektoren. De nye universitetene har langt mer til felles med høgskolene enn sine nye navnevenner.

Også i undervisningsrelaterte aktiviteter finnes det dominerende skillet mellom høgskoler og universiteter. Skillet gir seg utslag i at de ansatte ved de statlige høgskolene, er de som i størst grad gir aktivt tilbakemeldinger til studentene. Dette gjøres i mindre grad av de ansatte ved de eldre universitetene.

Enkelte høgskoler har mer til felles med de eldre universitetene, og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har mer til felles med flertallet av høgskolene. Men hovedfunnet er likevel en tydelig todeling.

Et interessant funn er at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet, som er et resultat av en sammenslåing i 2009 mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø (senere også Høgskolen i Finnmark), befinner seg et sted mellom de eldre universitetene og de statlige høgskolene. Kanskje ikke overraskende framstår den sammenslåtte institusjonen slik som en mellomting av de to eldre; som en hybrid av et klassisk universitet og en klassisk høyskole.

Vi har vist at det fortsatt er store forskjeller i høyere utdanning i Norge og at sektoren samlet sett ivaretar et visst mangfold og arbeidsdeling som kan være viktig for å fylle de ulike oppgavene sektoren har innen både undervisning og forskning. Med de nye fusjonene vil mange av de tidligere skillelinjene mellom institusjonene bli å finne innenfor institusjoner, fremfor mellom dem. Det kan bli en utfordring for de fusjonerte institusjonene å ivareta det samme mangfoldet internt som det nåværende mangfoldige institusjonslandskapet samlet sett gjør. Med dagens struktur har dessuten staten muligheten for å bidra til arbeidsdeling mellom institusjoner. I de nye fusjonerte institusjonene blir det i hovedsak styrenes ansvar å opprettholde et mangfold innenfor institusjonene.
 

Ingvild Reymert, forsker, NIFU
Johs. Hjellbrekke, professor i sosiologi, Universitetet i Bergen
Nicoline Frølich, forskningsleder, NIFU
Per Olaf Aamodt, forskningsprofessor, NIFU

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt