Debatt

Dobbelt-tenkning om GMO

Et svar til Lars Risan.

I Morgenbladet nr. 26/2015 promoterer antropolog og forfatter Lars Risan kommersiell bruk av genmodifiserte organismer (GMO), både i den nye varianten CRISPR-Cas9 og i form av Monsantos "Roundup-Ready" (RR) mais. Om den siste GM-teknikken hevder han at den vil forbedre mikroøkologien så vel som makroøkologien, idet herbicidet Roundup erstatter pløying. Å dyrke RR-mais må altså betraktes som økologisk gunstig, ifølge Risan, som videre mener at "økologisk sett er Roundup også̊ relativt ufarlig."

1984-retorikken. Siden vi vel ikke kan forlange mer av en økologisk metode enn at den forbedrer så vel mikro- som makroøkologien, må konklusjonen bli at det herbicidbaserte GM-jordbruket er økologisk. Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984. Der skapes det stor tankeforvirring ved noe som kalles "doublethink": Krig er fred og fred er krig. Det gjelder om å oppheve klare begrepsmotsetninger, ved å hevde at de er det samme. For å komme dit, må Risan først oppløse begrepet "økologisk jordbruk". Like etter at GM-dyrkingen er skildret som økologisk gunstig, kommer da også denne manøveren:

”Det finnes intet ’økologisk’ jordbruk noe sted.”

Dobbelt-tenkningen krever imidlertid en retorisk toveisbevegelse. For å oppløse forskjellen mellom krig og fred, er ikke nok å hevde at krig er fred; det er like viktig å få hamret inn at fred er krig. For å viske ut forskjellen mellom et økologisk og et GM-basert jordbruk, er det ikke nok å oppløse begrepet ”økologisk”. Vi må også underkaste begrepet ”genmodifisert” en tilsvarende behandling. Heller ikke dette grepet mangler i Risans artikkel:

”Det finnes ikke en kulturplante som ikke er gjennom-genmodifisert.”

Ved å bruke ”genmodifisering” som synonym for ”endring av gener”, oppnår Risan å viske ut forskjellen mellom tradisjonell (vertikal) avl og GM. At vi påtvinger kulturplantene artsfremmede gener, blir her irrelevant. At naturen selv har en form for ”horisontal genoverføring” (HGT), understreker ytterligere at GM-teknikken synes å utnytte en helt naturlig mekanisme for genoverføring.

Men Risan har jo selv vist til et påfallende trekk ved organismer over bakterienivå, nemlig at de yter en sterk motstand mot HGT. Ifølge Risan er det ”…veldig sjelden at et fremmed gen har funnet vei inn i et menneskes arvemateriale på̊ en måte som lar seg seksuelt reprodusere – kanskje har det bare skjedd 3 ganger på̊ 65 millioner år.” Uten å gå god for Risans overslag, er poenget opplagt: For komplekse organismer er HGT en sjelden begivenhet i økologisk sammenheng. Og den er ofte helseskadelig. Risan nevner selv risikoen for ”… en tidlig og alvorlig funksjonshemming og en påfølgende spontanabort.”

Risan er i det hele tatt raus med innrømmelser om hvilken risikosport genteknologien er: ”I komplekse organismer har hvert gen mange funksjoner; det brukes forskjellig i ulike typer vev og har mange betydninger, som er meget fint avstemt andre geners betydninger. Det er derfor overveiende sannsynlig at et fremmed gen roter det til i utviklingen av en ny organisme, heller enn at det tilfører en ny og nyttig egenskap.”

Vi snakker her om et problem knyttet til all kjent GM-teknikk, inkludert CRISPR. Hadde Risan tatt problemet på alvor, ville han ha funnet et svar på det spørsmålet han reiser på slutten av artikkelen, om ”hvor den emosjonelle kraften kommer fra i den store motstanden mot ’frankenfood’ og ’monstermat’.” Men Risan tar ikke problemet på alvor. Han foretrekker å dobbelt-tenke.

Roundup. Til tross for at Risan synes å ha notert seg mange risikofaktorer ved genteknologien, rykker han ut til et varmt forsvar for Roundup. Underlig dette, da de negative effektene på helse og miljø av ugressmidlet Roundup nå er så godt dokumentert, at det er godt gjort å overse det. Risan kan begynne med å sjekke forskningen på GenØk, f.eks. Marek Cuhras nylig forsvarte doktoravhandling. Eller han kan lese Bioteknologirådets rapporter om dette. Eller han kan sjekke grunnlaget for WHOs klassifikasjon av glyfosat (virkestoffet i Roundup) som "sannsynlig karsinogent".

Påstander om at Roundup er trygt for helse og miljø, er for øvrig også blitt imøtegått av rettsavgjørelser i USA og Frankrike. En fransk domstol tvang Monsanto til å trekke annonser med påstander om at Roundup er biologisk nedbrytbart og etterlater jorda ren etter bruk.

Plogfritt GM-jordbruk. Risan hevder at bruk av Monsantos genmodifiserte RR-planter er miljøvennlig, fordi det tillater bøndene å dyrke plogfritt. Ved å unngå pløying bindes fuktighet, næring og biologisk materiale i bakken. Dermed reduseres også CO2-utslippene, idet mer karbon bindes i jordsmonnet.

Mange ser et plogfritt jordbruk som et stort gode. Men bønder trenger ikke å gå over til GM-dyrking eller bruke herbicider for å dyrke plogfritt. Og faktisk viser data fra det amerikanske landbruksdep. (USDA), at GM-avlinger har betydd lite for økningen i den plogfrie dyrkingen. Ifølge rapporten GMO - Myter og Fakta (2015) er det heller ingen miljøfordeler ved plogfritt jordbruk med GM-avlinger:

”Plogfritt jordbruk med GM-herbicidtolerante planter, er ikke miljøvennlig. En studie utført i Argentina fant at de negative miljøeffektene av GM-soya var høyere enn for ikke-GM-soya, både med og uten pløying, på grunn av de herbicider som brukes. Plogfrie arealer binder heller ikke mer karbon enn pløyde arealer, når en tar i betraktning jord dypere enn 30 cm.”

Trond Skaftnesmo, 
Naturforvalter, filosof og forfatter

Mer fra Debatt