Debatt

Venner sier nei

«Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt.»

ATOMVÅPEN

Vi har aldri vært nærmere et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Norge og utenriksminister Børge Brende må stå fast på den humanitære begrunnelsen for nedrustning.

I forrige uke var 146 stater samlet i Mexico til den andre konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen. Representanten fra Mexico sa at tiden er inne for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Det er ingen vei tilbake, og målet bør være nådd innen 70-årsdagene til bombingen av Hiroshima og Nagasaki, slo han fast. Det er ett og et halvt år til.

Konferansen i Mexico var banebrytende, men noen har brøytet veien litt før. For fem år siden gikk Barack Obama på talerstolen i Praha og tok til orde for en verden uten atomvåpen. Trusselen om atomkrig har gått ned, men risikoen for et atomangrep har gått opp, konstaterte den kommende presidenten.

Ja, for det ble heldigvis ingen atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Atomvåpen har ikke blitt brukt siden Hiroshima og Nagasaki. Men antallet stater som besitter atomvåpen har steget til ni: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. Jo flere som har atomvåpen, jo større er sjansen for at de blir brukt. Situasjonen er urovekkende, men Obama åpnet et mulighetsvindu.

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ennå ikke er forbudt. Forbudet mot biologiske våpen kom i 1972, kjemiske våpen i 1993, antipersonellminer i 1997 og klasevåpen i 2008.

Å forby masseødeleggelsesvåpen med en humanitær begrunnelse har vist seg å være en svært effektiv metode. Folkerettsutviklingen de siste 45 årene har enkelt og greit gjort det mindre attraktivt å ha våpen som er ment å ramme sivile. Det er på høy tid at det potensielt aller farligste våpenet også legges til på denne listen.

På Mexico-konferansen, som er en oppfølger til den historiske Oslo-konferansen i mars i fjor, sa 146 stater seg enige i at vi ikke har mulighet til å lage beredskapsplaner mot atomvåpen. Ødeleggelsene vil være altfor omfattende og ramme infrastruktur og helsevesen.

Hendelsene på Utøya og vinterens storbranner har lært oss at selv moderne og godt organiserte samfunn som det norske blir hjelpeløse når katastrofen faktisk kommer til oss. Etter en atomdetonasjon vil vi være virkelig hjelpeløse.

Norge spilte en sentral rolle i forhandlingene for forbudene mot antipersonellminer og klasevåpen. I dag står forhandlinger om et forbud mot atomvåpen for tur. Det er viktig at utenriksminister Brende støtter prosessen, og at den humanitære begrunnelsen for avskaffelse av atomvåpen står støtt.

Som Ira Helfand fra Internasjonale leger mot atomvåpen uttalte i Mexico: «Man sier at venner ikke lar venner kjøre i fylla, så kanskje venner heller ikke skal la venner ha atomvåpen. Gå og snakk med vennene deres.»

Anne Marte Skaland
Daglig leder, ICAN Norge – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons

Mer fra Debatt