«For en ateist er alt dette naturligvis bare bortkastet mumbo-jumbo.»
RELIGION
Knut Melvær skriver, med henvisning til den tyske religionsviteren Michael Bergunder, at det er problematisk at religionsvitenskapen ikke har klart å bli enige om én felles definisjon av begrepet religion (Morgenbladet 17. oktober).
Jeg kan ikke forstå at det skulle være noe stort problem å lage en slik definisjon. Som ateist har jeg iallfall ingen problemer med å se forskjellen på et ateistisk kontra et religiøst livssyn – og denne forskjellen kommer spesielt godt til uttrykk i synet på virkeligheten og døden.
For en ateist består virkeligheten kun av det som kan sanses og observeres, samt det som kan deduseres fra den observerte virkeligheten gjennom logikk og vitenskapelige metoder. En religiøs person vil i tillegg til dette også operere med en transcendental virkelighet. Dette inkluderer da steder, vesener og krefter som ikke kan sanses, observeres eller erkjennes på noen vanlig måte.
Kunnskap om denne overvirkeligheten kan bare oppnås gjennom visjoner, åpenbaringer, i transe og gjennom drømmer – og da fortrinnsvis av noen få utvalgte mennesker med spesielle evner. (Profeter, shamaner, druider, etc.)
Det som kan knyttes til denne overvirkeligheten på en positiv måte vil bli sett på som «hellig». Religiøse mennesker vil derfor operere med hellige personer, hellige gjenstander, hellige bøker, hellige ord, hellige steder, hellige tider, et cetera. Og motsatt: Det som kan knyttes til denne overvirkeligheten på en negativ måte vil bli betraktet som tabu eller urent. For en ateist er slike begreper naturligvis fullstendig meningsløse.
For en ateist er døden absolutt slutt og finito, mens alle religiøse mennesker vil regne med en eller annen form for etterliv. For et religiøst menneske er det derfor viktig å holde seg til venns med de gudene eller kreftene (f.eks. karma) som styrer verden. Ved å utføre rette bønner, handlinger og ritualer, og ved å overholde spesifikke leveregler, kan et religiøst menneske derfor skaffe seg en god skjebne både her på jorden og i det hinsidige. (Eller eventuelt i sitt neste jordeliv.) For en ateist er alt dette naturligvis bare bortkastet mumbo-jumbo.
Etter min mening skulle det altså ikke være noe problem å skille klart mellom et ateistisk livssyn og et religiøst livssyn. Det som kan være litt verre er å skille folkelig overtro og personlige vrangforestillinger fra religiøse «sannheter» – men jeg vil vel her ganske enkelt konkludere med at religion er organisert overtro bedrevet av større grupper.
Frode Korslund
Cand. philol.