Debatt

Storm i et ekkokammer

«De mest populære syn og meninger forsterkes uhemmet.»

ABORT

Er det med hånden på hjertet noen som tror – slik det stadig hevdes – at de 14–16 legene som ønsker å reservere seg av til sammen 4200 fastleger, betyr en sann trussel mot lovfestet fri abort i Norge?

Hittil har man i samfunnsdebatten snakket mye om ekkovirkning i «små rom» hvor det dyrkes frem ekstreme og samfunnsfiendtlige holdninger. Men man har ikke snakket tilsvarende om Det store ekkorommet, hvor massemediene står for en annen type ekstreme ekkovirkninger – der de mest populære syn og meninger forsterkes og mangedobles nærmest uhemmet. Dette kommer tydelig til uttrykk i debatten om reservasjonsrett for fastlegene.

Jeg er selv tilhenger av kvinners suverene og frie rett til abort, men er blitt skremt av massehysteriet som utspiller seg rundt dagens debatt, som nærmest har fått proporsjoner av heksejakt og demonisering av annerledes tenkende.

Og hva er det som er så farlig med det? Jo, når feilaktige premisser legges til grunn, får vi som konsekvens en usann og usaklig debatt, og vi får en innsnevring av debattens frihetsrom. Hele vår debattkultur og vårt demokratiske frihetsrom som garanteres av en nyansert meningsutveksling blir markspist.

Vi har nettopp hatt en debatt om svenskenes innsnevrede syn på norske holdninger og politikk. Vi har følt oss rystet av svenskenes manglende evne til å se mer nyansert på mange av våre holdninger. Vårt svar var å si at svenskene har et alt for snevert debattrom og derfor ikke er i stand til å forstå vår norske tenkemåte. Men kanskje ligger vi ikke så langt etter svenskene når det kommer til stykket?

Er det mulig at en reservasjonsrett – innen klare rammer som bare få leger ønsker å benytte seg av – vil true den solid lovfestede abortfriheten i Norge? Er det de legene som sier åpent og ærlig fra som truer de sårbare unge abortsøkende kvinnene? Er det ikke bedre å få greie på hvilke leger som ønsker å reservere seg slik at vi vet hvor legene står? For oppfatningen til legene blir jo ikke borte av seg selv, bare fordi man pålegger å henvise.

Og hva forventer vi oss av en lege? Legens oppgave er jo tross alt å verne liv og helse – vi forventer at de tar liv og død på alvor. Hvorfor blir vi da så opprørte over at leger kan få samvittighetsbetenkninger når de står overfor slike spørsmål? Er det samvittigheten vi vil livs?

I dag kan kvinner ringe direkte til sykehus for å avtale abortinngrep. De behøver ikke å gå via fastlegen. Kvinnenes lovfestede rett til abort er et grunnfjell man ikke kan rokke ved. Men vi må heller ikke glemme at samvittigheten også har sin lovfestede plass i norsk og internasjonal menneskerett, også når man har funksjon som fastlege.

Vi får holde ut med at 14–16 av fastlegene i vårt vidstrakte land har en annen oppfatning enn det store flertall. En slik toleranse vil kanskje tjene kvinners lovfestede rett til fri abort – men også vår respekt for fastleger – aller best, når det kommer til stykket.

Jan E. Guettler
Oslo

Mer fra Debatt