Annonse
05:56 - 31. januar 2014

Patriot Act på norsk

Annonse
Politisk mobilisering og meningskamp er det viktigste midlet mot ekstremisme.

OVERVÅKNING

Det er på sin plass med tiltak for å forebygge terror. Men når regjeringen nå har lansert en omfattende «handlingsplan mot radikalisme og voldelig ekstremisme», og vi ser innrettingen og profileringen av den, er det grunn til å rope varsko. Er det en norsk variant av den amerikanske Patriot Act vi ser konturene av?

Regjeringen har rett i at voldelig ekstremisme er et problem, også i Norge. Selv om 22. juli 2011 er et ekstremt enkelttilfelle, har høyreekstrem terrorisme dukket opp med jevne mellomrom. Nazi-inspirerte miljøer kom senest med voldstrusler mot ledere av Ungdom mot rasisme i 2013. Men dagens lover og reglement gir oss redskaper for å gripe inn mot dette, om den politiske viljen er der.

Overvåkningspolitiet regner, sannsynligvis med rette, at den største terrortrusselen i dag kommer fra såkalt jihadistisk hold, og peker på visse høyreekstreme, islamistiske miljøer som rekrutterer til deltakelse i al-Qaidas terrorkrig i Syria. Det trengs imidlertid ingen spesiell handlingsplan for å stenge av offentlig støtte til organisasjoner og institusjoner som åpent agiterer for jihadisme, som IslamNet.

Ved siden av å bruke eksisterende lovverk og ressurser på å slå ned på virksomhet som allerede er definert som kriminell, er politisk mobilisering og meningskamp det viktigste midlet mot voldelig ekstremisme. En ytterligere stigmatisering av muslimske miljøer gjennom storstilt overvåkningsvirksomhet vil gjøre vondt verre.

Planens kobling mellom radikalisme og voldsekstremisme bygger på en ideologisk nytolkning av radikalisme, hvor all systemkritisk virksomhet blir stigmatisert. Tolkningen gir ingen avgrensning mot legitim opposisjonell virksomhet, og putter den dermed i samme bås som terrorisme, slik Patriotic Act også gjorde etter 11. september 2001.

Bakteppet for utviklingen gjør handlingsplanen enda mer betent. Flere andre vedtak styrer også i retning av overvåkningssamfunnet:

1. Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2011 og skal tre i kraft 1. januar 2015, om ikke skandalene rundt de massive NSA-overvåkningene kan føre til at det blir stanset.

2. EOS-utvalgets frikjenning av Forsvarets etterretningstjeneste, til tross for at tjenesten hadde gått «over streken» med innsamling av sensitive opplysninger om 400 personer. Det ble stolt på at tjenesten selv ville rette opp feilene.

3. Militariseringen av politiet, som foregår i hele den vestlige verden. I Norge kom den på dagsorden etter kritikken av innsatsen 22. juli. Arbeidet med nye instrukser er i gang.

4. Den underdanige krypingen overfor USAs spionasje på norske borgere. Det har toppet seg med NSA-skandalene, som har blottstilt et storstilt, statskontrollert overgrep mot demokratiske rettigheter. Regjeringen løfter ikke en finger for å stagge virksomheten. Den lot også USA slippe fra det da det ble avslørt at ambassaden ansatte norske borgere for å spionere på nordmenn på norsk jord.

Med bakgrunn i denne situasjonen er det en fare for at prosessene som nå dras i gang, med utforming av en norsk Patriot Act, vil få andre effekter enn terrorbeskyttelse. Den vil legitimere en heksejakt på opposisjonelle og føre med seg en innskrenkning av demokratiske rettigheter.

Samtidig vil regjeringen følge sine storebrødre på nye internasjonale operasjoner, og dermed gjøre Norge mer terrorutsatt. Et effektivt tiltak for å beskytte mot terror og verne borgernes demokratiske rettigheter ville være å si opp alt overvåkningssamarbeid med USA.

 

Arnljot Ask
Internasjonalt ansvarlig, Rødt

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt