Annonse
05:36 - 03. januar 2014

Kast Pisa over rekken

Med fremtiden i hånden: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under fremleggelsen av resultatene fra Pisa i desember. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Annonse

PISA

Skolen skal styrke tilliten hos den enkelte elev, og fortelle at hun eller han er noe, at elevens tanker, meninger og følelser holder. Uten et selv, ingen selvstendighet. En ukritisk ettergivenhet for det dominerende er et vitnesbyrd om vaklende identitet og selvfølelse.

Debatten ruller etter hver lansering av Pisa-undersøkelsen. Resultatstyring etter for eksempel denne undersøkelsen vil kunne lede til en dreining av tyngdepunktet i undervisningen, fra den faglige bredden og menneskelige utviklingen lovgivningen forutsetter, til noen få, prestisjetunge fag. Også rettslige perspektiver kan belyse dette.

Både internasjonale menneskeretter og nasjonale lover og forskrifter slår fast at opplæringen skal bygge opp barn og unge som mennesker, med et godt utviklet følelses- og sjelsregister og evnen til å se seg selv og andre som hele mennesker. Stikkordene er menneskeverd, toleranse, rettferdighetssans og aksept av ulikhet.

Barn og unge er under sterkt press. Mange forsøker å overbevise dem om at deres egen livsanskuelse er den riktige, som forrige århundres sterke og truende ideologier gir påminnelser om.

Fra vi er helt unge formes vi av, og må frigjøres fra, gjenger, miljøer, klikker og formyndere. I disse stridene er vi avhengige av et indre rom, et godt innredet værelse, hvor den enkelte kan trekke seg tilbake, og hvor vi kan «besinne oss på vårt eget og våre motstanderes menneskeverd», som Stein Mehren formulerte det.

Samfunnet er tjent med og ønsker selvstendige individer. Dette er implisitt i demokratibegrepet, som står sentralt i forslaget til ny paragraf 109 i Grunnloven, om retten til opplæring. Flertallsstyre forutsetter et levende, tenkende og undrende folk.

Kontinuerlig testing er en betydelig belastning på den enkelte elev. Daglig får mange unge mennesker, som en følge av testregimet, bekreftet at de ikke duger, ut fra en den snevre målestokken som legges til grunn.

Dersom press, frustrasjon og utrygghet i praksis blir en konsekvens av stadig testing, er dette problematisk med tanke på elevenes lovfestede rett til trivsel.

I generell del av læreplanen kan vi lese at elevene skal utvikle innlevelse og følsomhet overfor andre. Det heter videre at opplæringen må rettes mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ikke bare faginnhold. Omgivelsene må gi rike muligheter til å utvikle et bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for den senere rollen som voksen.

Pisa-testene og andre testvekster – bør vi ha dem, vil vi ha dem eller må vi ha dem? En utilsiktet virkning av testregimet er at det lovfestede vernet av unge menneskers integritet systematisk underkues og krenkes.

Derfor: Kast testene over rekken. Nå.

 

Trond Welstad

Stipendiat i utdanningsrett,
Det juridiske fakultet, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt