Annonse
03:25 - 14. november 2014

Ingen følelse av eierskap

Annonse

STYRINGSSTRUKTUR

I anledning det nylig avholdte dekanvalget ved Humanistisk Fakultet ved UiO, og som en tangent til siste ukers debatt om valgt kontra ansatt universitetsledelse, er et par momenter verdt å bemerke.

Innledningsvis er undertegnede overbevist om at HF vil være i gode hender under påtroppende dekanteam, men dette kan knapt sies å være takket være en optimal ansettelsesprosess.

På fakultetets nettsider heter det at «Valgdeltakelsen var høy, over 60 prosent av de vitenskapelig ansatte stemte, 67 prosent av de teknisk-administrativt ansatte og 267 studenter». Høy valgdeltakelse er en sannhet med modifikasjoner, og det er betegnende at prosentsatsen utelates der studentene omtales: den er 4 prosent. Et labert engasjement for universitetsdemokratiet er en alvorlig trussel mot valgordningens fremtid.

Resultatet av dekanvalget er, uansett årsak til det demokratiske underskuddet, at påtroppende team kun kan slå i bordet med et flertall hos de teknisk-administrativt ansatte (trolig gruppen med størst interesse av status quo, jf. Marit K. Slotnæs’ innlegg 16. oktober): knapt det beste utgangspunktet for en posisjon der man vil bli nødt til å ta upopulære avgjørelser.

Valgordningen er kommet svekket ut av dekanvalget, og det foreligger nå kun historiske grunner til å beholde den uendret. Ledelsen ved universitetene, enten det dreier seg om rektor- eller dekanteam, må være forankret i alle valgkretsene. Studentene har nå sagt klart ifra om at den nåværende ordningen ikke gir noen følelse av eierskap til ledelsen.

Joakim P. Berg
Styremedlem ved Humanistisk Fakultet og student

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.