Annonse
08:58 - 16. mai 2014

Hernes og Piketty

Annonse
«Det er fullt mulig å la seg imponere av Pikettys historiske innsikter, uten nødvendigvis å være enig i hans konklusjoner.»

ØKONOMI

Akademiske bøker blir sjelden bestselgere, men Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger.

Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. I så måte er det ikke overraskende at Gudmund Hernes i Morgenbladet 9. mai benytter Piketty til å polemisere.

Ifølge Hernes er Civita et eksempel på at næringslivseliten kjøper seg innflytelse for å begrunne behovet for økt ulikhet (!). Men fremfor å polemisere mot stråmenn kunne Hernes med fordel ha lest hva Civita faktisk har publisert om økonomisk ulikhet og Piketty.

Civita ga i 2012 – ett år før Pikettys bok kom på fransk – ut en omfattende rapport som tok opp problemet med kapitalinntekters økte betydning, med påfølgende løsninger. Fagsjef i Civita, Marius Doksheim, ga Pikettys bok rosende omtale hos «NRK Ytring», og etterlyste nye ideer til hvordan ulikhet kunne bekjempes.

For den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst.

Dessverre bidrar ikke Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk.

I sitt angrep på Siv Jensen og begrepet vekstfremmende skattelettelser glemmer Hernes at denne politikken ble lansert av Stoltenberg I-regjeringen i utformingen av oljepengebruken. Hovedformålet var naturligvis å styrke Norges konkurransekraft, ikke å øke ulikheten.

Det er liten tvil om at Piketty har publisert en solid bok. Samtidig er det bred enighet om at han ikke har kommet opp med de gode løsningene på problemene han skisserer.

Det er fullt mulig å la seg imponere av Pikettys historiske innsikter, uten nødvendigvis å være enig i hans konklusjoner. Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk.

 

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.