«Man kan ikke utelukkende se på statistikk fra domsavgjørelser.»
PROSTITUSJON
I Morgenbladet 22. august skriver filosofistudent Axel Fjeld om Hege Grostad og forskningen, der han reagerer på hennes påstander i Morgenbladet 15. august. Jeg er enig i det Fjeld sier om at forskningen på internasjonal prostitusjon ikke er entydig, slik Grostad hevder. Men det er en påstand Fjeld glemmer å adressere, og det er påstanden om hvor mange prostituerte som er ofre for menneskehandel.
Grostad viser til at det bare er et fåtall av menneskehandeldommer knyttet til prostitusjon: Slike dommer er det bare én av årlig, samtidig som 3000 selger sex i samme periode. Grostad sier dette betyr at bare 1 av 3000 er ofre for menneskehandel, mens 2999 ikke er det.
Dette er feil, av mange grunner. Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) kom i sin tilstandsrapport for 2011 frem til at det i Norge var 274 personer som ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel.
Man kan ikke utelukkende se på statistikk fra domsavgjørelser. Prostituerte er ofte i en vanskelig situasjon, og de frykter hva som kan skje om de tar det store steget og anmelder forholdet. Samtidig er rettssaker omfattende prosesser som krever mye av de involverte parter. Man må stå hele løpet ut, og det er en enormt krevende prosess for den det gjelder. Flere kommer fra andre land og mangler et nettverk og et støtteapparat til å kunne takle den store påkjenningen dette er for den enkelte. I tillegg er menneskehandel vanskelig å bevise. Det blir ord mot ord i en rettssak. Skyldige blir kanskje aldri dømt.
Påstanden om at kun 1 av 3000 er ofre for menneskehandel er derfor en grov feil. Det foregår mer bak lukkede dører enn vi tror.
Johanne Vaagland
Student i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen