Annonse
03:41 - 11. april 2014

Grunnloven og pengene

Annonse
«Velferdslovgivningen ligger på et langt høyere nivå enn det som vil følge av forslagene til grunnlovsendringer.»

GRUNNLOV

Johan K. Meyer føler seg ikke trygg på min tese om at det neppe vil medføre nevneverdige ekstrakostnader å grunnlovsfeste enkelte økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (Morgenbladet, 4. april). Han savner en prislapp på reformen.

Til dette vil jeg fremheve at Grunnloven skal representere og synliggjøre det felles verdigrunnlaget for det norske samfunnet. De økonomiske kostnadene ved å ha en god konstitusjon og dens videreutvikling har aldri vært gjort til noe stort problem.

De store utgiftsøkningene for staten Norge har knyttet seg til Stortingets ordinære lovvedtak. Utbyggingen av omfattende trygderettigheter, pasientrettigheter, barnevern, opplærings- og utdanningsrettigheter har vært kostbare. Den siste store rettsliggjøringen skjedde ved innføringen av rett til barnehageplass i omlag fem år for hvert barn. I de siste årene har det vært diskutert om det bør innføres rett til sykehjemsplass og annen eldreomsorg. De som «frykter» utgiftsdrivende reformer, bør rette sin oppmerksomhet mot Regjeringen og Stortingets ordinære virksomhet, og ikke mot Grunnloven og domstolenes virksomhet.

Meyer og mange andre er bare opptatt av velferdsstatens utgiftsside, men det er like viktig at denne statsdannelsen også bidrar til verdiskapningen i samfunnet. Foreldrepenger i mer enn ett år, full barnehagedekning og omsorgspenger ved barns sykdom har vært viktig for kvinners inntog i arbeidslivet og for samfunnsøkonomien.

Noen helsetiltak har gitt langt større gevinster enn kostnadene. Det gjelder tobakkslovgivningen med reklameforbud, merking av tobakksprodukter om helseskader ved røyking og retten til røykfrie arbeidslokaler, offentlige bygninger og serveringssteder. Det har kostet staten lite, gir befolkningen store helsegevinster og sparer staten for meget betydlige helseutgifter og trygdeutbetalinger.

Meyer hevder at «alle forslag til lovendringer finleses av Finansdepartementet med tanke på administrative og økonomiske konsekvenser». Men realiteten er at mange reformer vedtas i Stortinget uten slike konsekvensutredninger. Det gjelder Samhandlingsreformen, hvor det står en side med overskriften «Administrative og økonomiske konsekvenser», men her finner man bare en gjengivelse av hovedpunktene i stortingsmeldingen. Dette er den siste store reformen i Norge, den er fortsatt under implementering, og vi kan ennå ikke vite hva den samlede «prislappen» vil bli.

Den norske velferdslovgivningen ligger på et langt høyere nivå enn det som vil følge av forslagene til grunnlovsendringer. Og norske domstoler viser stor tilbakeholdenhet med å tilsidesette lovbestemmelser som grunnlovsstridige, særlig på det sosiale området. Jeg synes at det er riktig å foreta en viss fornyelse av Grunnloven før 200-årsjubileet. Med tidens tann trenger alle byggverk restaureringer.

Asbjørn Kjønstad
Prosessor dr. juris, emeritus ved UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Debatt