Debatt

Forfatterens bjørnetjeneste

Kritikken ga meg lyst til å lese Renbergs bok. Det gikk over da jeg leste hans eget innlegg, skriver Kristina Bræin.

LITTERATURKRITIKK

Jeg har det utgangspunktet at jeg ikke kjenner Tore Renbergs litteratur annet enn gjennom anmeldelser og en liten titt på boka Vi ses i morgen, som virket interessant. Nå har jeg lest Bernhard Ellefsens anmeldelse av Renbergs bok Angrep fra alle kanter, og deretter Renbergs respons på denne anmeldelsen.

Renberg er jo smart som ikke utleverer direkte sitt sinne og sin sårhet over en dårlig kritikk. I stedet snakker han innledningsvis om dette fenomenet å kritisere en kritikk. Som billedkunstner har jeg selv opplevd å få både positiv og negativ kritikk på en utstilling. Det er svært ubehagelig med den negative kritikken når den står på trykk i en avis, og jeg har også hatt lyst til å ta til motmæle. Det er menneskelig og noe alle kanskje egentlig har lyst til å gjøre i en slik situasjon. Bare fike til kritikeren!

Jeg har fått med meg at Renberg har fått flere gode kritikker for sin siste bok, blant annet i Sverige. Jeg regner med at det er grunnen til at han våger å gå ut så sterkt som han gjør mot Ellefsen. At han har noe i ryggen, noe å skilte med. Det blir jo tydelig når hans kommentar mot slutten tar form av en ren skryteliste. Men jeg kan ikke annet enn få en dårlig følelse av dette angrepet på Ellefsen. Det å «gjennomskue» at Ellefsen driver med en hevnaksjon virker unødvendig og barnslig, synes jeg. Mulig det er noe i det, men kanskje det blir for internt for oss som ikke er i miljøet.

For mitt eget vedkommende ble jeg interessert i boka til Renberg nettopp på grunn av Ellefsens kritikk. En rad med gode, likeartede kritikker er kanskje ikke noe å trakte etter, selv om det er behagelig for kunstneren i øyeblikket. Man må heller ikke glemme at flertallet ikke alltid har rett. Om 20 år vil Renberg kanskje selv si seg enig med Ellefsen på enkelte punkter; hvem vet?

Tore Renbergs kritikk av kritikken til Ellefsen virket slik på meg at jeg ikke fikk så lyst til å lese boka likevel.

Usaklig kanskje, men slik er det. Personfokuset på kunstneren, enten det er gjennom andre eller gjennom kunstneren selv, sånn som her, virker ikke alltid stimulerende. Så kanskje Renberg gjør seg selv en bjørnetjeneste ved ikke å våge å la Ellefsen få ha sin kritikk stående som ett synspunkt av flere.

Kristina Bræin
Billedkunstner

Mer fra Debatt