Annonse
10:43 - 29. juli 2014

En vitenskapelig U-sving?

Annonse

Et par uker før Tove Gravdal skrev om «Moderasjonens kunst»(Morgenbladet nr. 29), siterte The Guardian, British Medical Journal (BMJ 10. juli): «En ny studie viser at én alkoholholdig drink om dagen kan øke risikoen for hjertesykdom. Studien motsier påstander om at lav til moderat alkoholkonsum har en beskyttende effekt.»

For 35 år siden viste St. Leger, A.L. Cochrane (hans navn er knyttet til Cochrane-sentrene for kunnskapsbasert medisin) og F. Moore at land med høyt vinforbruk hadde lav risiko for død av hjertesykdommer, og at det ikke kunne forklares av høyere risiko for død av andre sykdommer. Det var en studie med aggregerte data.  

Feltet var åpent for metodekritikk og resulterte itusener av artikler. Og stort sett peker de i samme retning. Litt alkohol beskytter mot hjerteinfarkt-sykdommen. Hvor lite varierer med hvem og hvor man spør. Litt alkohol i Frankrike er mye i Norge.

Så kom juli 2014 med et kraftig skudd mot en kjærkommen sannhet. Trumfer en «Mendelian Randomization» (Mendeliansk randomisering) basert på over femti ulike studier og med 155 medforfattere alle de tidligere studiene? Det ideelle ville værtforsøk der individer ble tilfeldig fordelt til avholdenhet eller ulike alkoholdoser over flere år. Når tiden var omme, talte man syke og døde, og gjorde statistiske analyser. Det aner oss at slike forsøk ikke er akseptable.

Mendeliansk randomisering kan være et alternativ. For at vi skal kunne formere oss, må det lages kjønnsceller. Dette skjer ved meiose, eller reduksjonsdeling der de to kromosomene i et kromosompar skiller lag, slik at hver kjønnscelle bare får ett sett med kromosomer. Fordelingen er tilfeldig.

Et gen som er knyttet til variasjon i alkoholinntaket vil gi et indirekte mål for den tilfeldige fordelingen av å bli utsatt for alkohol. I BMJ-artikkelen har man brukt en variant av genet for alkohol-dehydrogenase, som styrer nedbrytningen av aldehyd i alkoholomsetningen. Individer som arvet en bestemt utgave eller mutasjon (her: A-allelet) av dette genet vil ikke bryte ned aldehyd like fort som andre. Mer aldehyd gir symptomer som hudrødme og hjertebank. Dermed drikker de som tilfeldigvis arver denne egenskapen mindre. Med andre ord; tester vi befolkningen for A-allelet, så vil ha noe som likner et randomisert forsøk med to grupper; høyt og lavt alkoholinntak. Studien viser at de med A-allelet drikker mindre. De har 10 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt.

Hva skal vi mene? Trumfer en mendeliansk randomisert studie flere hundre observasjonsstudier basert på eget rapportert inntak og med mengder av andre forklaringsmuligheter? Det er visse forutsetninger som må være oppfylt for at mendeliansk randomisering skal være troverdig. Det aktuelle genet må gi et troverdig mål for eksponeringen (alkoholinntaket), og må ikke ha egen innflytelse eller samvirke med andre faktorer (andre gener) for sykdommen vi er interessert i. Den første forutsetningen holder, men de to andre har vi ingen garanti for. Vi står tilbake med den vanlige konklusjonen: Det trengs mer forskning som tester om forutsetningene ovenfor holder, og som tar for seg andre befolkningsgrupper.

Og hva gjør så vi i mellomtiden? Drikker vår vin, og holder hodet kaldt til nye resultater foreligger. Vi drikker vel knapt for helsens skyld?
 

Dag S. Thelle
Prof. dr. med. (em UiO og Göteborgs Universitet)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.