Annonse

Annonse

03:38 - 11. april 2014

Clemet og pisafiseringen av norsk skole

«Enhver som reiste kritikk ble beskyldt for å ville bortforklare objektiv vitenskap.»

SKOLE

«I Norge er det Pisa, Pisa, Pisa», sier Ole Briseid. Det er oppsiktsvekkende at han, som selv var en sentral aktør i skolepolitikken, går ut med så sterk kritikk. Han fortsetter: «Man setter likhetstegn mellom en god skole og Pisa-testene. Testveldet dikterer norsk utdanningspolitikk.»

Kristin Clemet går langt i å avvise at politikken blir styrt av Pisa og OECD. Hun sier at «Pisa er viktigere for mediene enn politikken» og at medieoppslagene «har forledet mange til å tro at den har større påvirkning på politikken enn det den faktisk har».

Det ser ut som om Clemet ønsker å omskrive sin egen historie. Da første Pisa-runde ble offentliggjort i desember 2001, hadde hun akkurat overtatt som utdanningsminister. Hun hauset opp stemningen på pressekonferansen: «Norge er en skoletaper, nå er det vitenskapelig bevist. Dette er som å komme hjem fra vinter-OL uten eneste norsk medalje.» I sine memoarer skriver hennes statssekretær Helge Ole Bergesen: «For oss som hadde overtatt den politiske ledelsen i Utdannings- og forskningsdepartementet ble Pisa-resultatene en flying start.» Bergesen skriver at de hadde Pisa-forskerne på sitt lag, og at all «useriøs kritikk» ble tilbakevist. Kampen om opinionen var vunnet.

Etter hvert forstummet nesten all kritikk, og Sannheten var etablert som objektiv: Norsk skole er middelmådig. Enhver som reiste Pisa-kritikk ble beskyldt for å ville bortforklare objektiv vitenskap og ekspertise. De var dessuten motstandere av faglighet i skolen.

De få kritikerne blir karakterisert slik i memoarene: «Mange med akademiske titler innen pedagogikk […] lot alle krav til saklighet fare og åpenbart misjonerte for sine personlige oppfatninger».

Nå sier altså Clemets egen ekspedisjonssjef omtrent det samme som en av disse kritikerne, meg selv, har gjort i noen år. Det samme gjør «Pisas far», den svenske professoren Ulf Lundgren: «Pisa er ikke et pedagogisk prosjekt, men et maktinstrument for politisk styring av skolen.»

I offentlige utredninger, stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter blir bildet enda klarere: Det er OECD som har lagt premissene for dagens testbaserte og etter hvert markedsorienterte skolepolitikk. Forarbeidene til både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er fulle av henvisninger til OECDs eksperter og de internasjonale testene. Den norske læreplanen, med sine til dels uforståelige kompetansemål, er en klar arv fra OECD og Pisa. Rammeverket for våre nasjonale prøver er fra Pisa.

Det er bra for norsk skole og samfunn at det nå er stadig flere som står frem med kritikk.

 

Svein Sjøberg
Professor, Universitetet i Oslo

Annonse

Mer fra Debatt