Annonse
03:48 - 23. mai 2014

Civitas Piketty-problem

Annonse
«Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse?»

ØKONOMI

«Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk, skriver Civitas Eirik Løkke 16. mai i et svar til Gudmund Hernes’ Piketty-omtale i Morgenbladet. Nå er det riktig nok ikke spesielt fruktbart av Hernes å anklage Civita for å være kjøpt og betalt av næringseliten, men Løkke slipper ikke unna polemikk hvis han vil diskutere Thomas Piketty. I «Kapitalen i det 21. århundre» presenterer den franske økonomen en analyse som i seg selv er et overbevisende argument for en annen kurs enn den Civita står for.

«Den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst», skriver Løkke. Da ser han bort fra at mer vekst ikke er et premiss for Piketty. Han mener sågar at den økende ulikheten er en større trussel for samfunnet enn mindre vekst.

Piketty er kritisk til at vekst anses som en løsning på fattigdom. For ham er omfordeling mellom land og innbyggere sentralt for å sikre at inntekter kommer befolkninger til gode. Han viser også til at det er de fremvoksende økonomiene som har satset på utdanning og teknologi som gjør det godt, ikke de landene der vestlige bedrifter har investert.

Det at Pikettys forslag om en global formuesskatt er utopisk, står ikke i veien for en overbevisende og tallbelagt analyse av konsekvensene av at avkastningen på kapital er større enn den økonomiske veksten for øvrig. Formuesskatt, toppskatt og arveavgift er blant tiltakene han nevner som bidrar til å motvirke disse effektene.

Flere grep ligger altså rett foran oss. Pikettys argument for formuesskatt er enkelt: Så lenge kapitalveksten er betydelig større enn skatteprosenten, vil ikke formuesskatten være en utilbørlig belastning for bedriftene. Har Civita konkrete innvendinger å komme med mot Pikettys tall og analyse?

Hovedproblemet i dag er ikke at venstresida ikke har gode ideer for å løse ulikhetsutfordringen, slik Civitas Marius Doksheim (NRK Ytring 29. april) er frekk nok til å hevde, men at de politiske ordningene som til nå har motvirket effektene av kapitalveksten gradvis svekkes.

Nå tror heller ikke jeg at Piketty har løsningen på alt, men hvis vi skal ta hans bekymringsverdige tall og analyse på alvor, må vi se hva som står på spill i dagens politiske virkelighet. Da holder det ikke å skyve reelle politiske motsetninger under teppet, slik Civita tilsynelatende ønsker å gjøre.

Fremfor å sitte og vente på nye og bedre løsninger, kan Civita begynne med å si hvordan kutt i formuesskatten, arveavgiften og andre «vekstfremmende skattelettelser» er forsvarlige etter å ha lest Piketty.

 

Ingrid Grønli Åm
Redaksjonsmedlem i Manifest tidsskrift

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.