Annonse
03:37 - 05. september 2014

666 ord om hva som er galt med journalistene

Det stinker svovel av Morgenbladets arkitekturkritikk.

Annonse
«Mens økosystemer kollapser, mener Morgenbladet at folket bør kles med silke, spise trøfler og gnikke marmor.»

ARKITEKTUR

Morgenbladets initiativ til en serie med prosjektanmeldelser ble ønsket mer enn velkommen. Derfor var skuffelsen stor over det presenterte; enda et tilbakeslag for arkitekturkritikk i norske medier, og enda et nytt lavmål i boligbyggingskronikk. Grunnen til vår kommentar er ikke selve anmeldelsesserien, men artikkelen av 22.8 («Hva er galt med arkitektene?») der serien presenteres som faglig kritikk og invitasjon til debatt. I lys av invitasjonen oppfatter vi skribenten som et instrument for den redaksjonelle politikken. Derfor rettes kommentaren til redaksjonen og ikke til skribenten.

Vi kan ikke se at Morgenbladet har lagt noe grunnlag for en debatt. Anmeldelsene faller gjennom på så mange plan at de lett kan oppfattes som en parodi på den ellers lave standarden i norsk arkitekturjournalisme – nesten alt som er galt i fremstillingen av arkitektur i dagens medier er demonstrert i serien. Vi presenterer tre felt på en aspirerende kritikers motorvei til fortapelse:

1. Falske analogier. Epler sammenlignes med pærer. Ved å bruke en engasjert form som operativ kritikk i tillegg, blir fallet spektakulært. Å montere et tungt moraliserende narrativ på en skjelvende struktur av falske analogier viser ignoranse overfor statikk, tektonikk og presseetikk. Det kollapsende nybygget av anmeldelser holdes sammen bare av blind ideologi, hvis motiver vi ikke vil gå inn på.

2. Stilen saboterer eventuelle argumenter (tendensiøse flertydigheter, ironi, sarkasme, overdrivelser, floskler). Det følelsesladde språket blir et ufrivillig kompliment.

3. Mangel på fagkunnskap. Terminologien beherskes ikke (Antikrist er ikke generisk, men ultraspesifikk; erketypisk betyr ikke noe, arketypisk derimot betyr opprinnelig, forbilledlig), overfladiske konklusjoner (sosiologiske konklusjoner på basis av linoleumteksturer – dette minner om fordømmelsen av Looshaus i sin tid), det personlige forveksles med det universelle, manglende kjennskap til plan- og byggesaksprosesser… Følgelig blir det heller ingen syntese, bare stank av svovel.

Avisens skribent klarer ikke ta innover seg at en praksis kan ha andre edle ambisjoner enn produksjon av utelukkende sanselige stimuli. Tekstene oppfyller ikke grunnleggende krav til faglig kritikk – alle dører for meningsutveksling er stengt. I og for seg kan tekstene leses som ren underholdning, og det er slik de fleste lesere som lekmenn vil konsumere dem. For en arkitekt kan de fremstå som en dilettants dagbok. Problemet oppstår i det øyeblikket Morgenbladets redaksjon presenterer denne dagboken som saklig kritikk og forventer konstruktiv diskusjon.

Et småfrekt spørsmål er om redaksjonen i det hele tatt skjønner hva arkitektur er i masseproduksjonsalderen? Dette er et hundre år gammelt, men nødvendig spørsmål, siden dere får det til å høres som om Arts & Crafts fortsatt er et alternativ for det store flertall. Avisens skribent har ingen vesentlige bidrag til å løse den krevende utfordringen: gode boliger for folk flest. Mens økosystemer kollapser, mener Morgenbladet at folket bør kles med silke, spise trøfler og gnikke marmor.

La oss ta en titt på fakta, for ordens skyld. I lys av «kritikken» kunne prosjektet i St. Halvardsgate ironisk nok vært en ABC-bok i rasjonell boligbygging. Utnyttelsen er betydelig lavere enn det reguleringsplanen tillater. Slanke lameller plassert på en meget krevende tomt (lagt mellom jernbanens hovedtrasé, trafikkert vei og historisk kvartalsbebyggelse). En tydelig tektonisk orden. Prosjektert med tanke på lave vedlikeholds- og driftskostnader. God miks av leiligheter i alle størrelser og typer. Andelen store leiligheter er uvanlig høy for denne bydelen (over halvparten er 80 kvadratmeter eller større), et positivt tiltak mot gentrifisering. Aksesystemet gir stort fasadeareal i forhold til leilighetsdybden (forholdet er nesten 2:3 ved den illustrerte leiligheten) og en rasjonell organisering av garasjekjelleren. Dekkekonstruksjon i massive plattendekker sikrer god lydisolasjon, vibrasjonsfri konstruksjon og stabil termisk kapasitet. Leilighetsløsningene har åpen plan og selvbestemmelse som ideal. Leiligheten som pekes ut som skrekkeksempel, var prosjektert med en valgfrihet mellom en 3- eller 4-roms løsning. Flere rom kan omrokkeres, inkludert kjøkkenet. Kjøkkenet kan lukkes eller slås sammen med spiserommet. For en leilighet på 84 kvadratmeter er dette en robust og fleksibel planløsning som henvender seg til flere kjøpergrupper og som kan brukes gjennom flere livssituasjoner. To våtrom er uvanlig for 3-roms leiligheter i Norge, men ikke her. Vindusarealer er i gjennomsnitt 50 prosent større enn kravet. Det er tilrettelagt 15 prosent mer uteoppholdsareal enn det som kreves både på bakkeplan og på takterrasser. Leilighetene var blant de rimeligste innenfor Ring 2. At deres skribent ikke ser noen arkitektoniske kvaliteter i dette prosjektet, forteller kanskje mer om skribenten enn om prosjektet.

Et positivt utfall er at det endelig kan rettes fokus mot fravær av god arkitekturkritikk i mediene. I mellomtiden blir Morgenbladet offer for sin egen kritikk: mangel på faglig ambisjon.

Sinisa Lecic
Sivilarkitekt
Felix Arkitekter AS

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt