FORSKNINGSPOLITIKK
I motsetning til rektor Ole Petter Ottersen har Roger Strand ingen bekymring for at Forskningsrådets styringsambisjoner kan undergrave universitetenes faglige autonomi og frihet (Morgenbladet 5. desember). Strand finner det «nesten uforståelig» at noen kan se en motsetning mellom fri forskning og forskningspolitikk, men fra en så konservativ institusjon som Universitetet i Oslo kan man jo ikke vente annet enn «en reaksjonær kommentar» til forskningspolitiske spørsmål. Roger Strand er professor i vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Han har sittet i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi i mange år, og har spilt en sentral rolle i Forskningsrådets forskning om vitenskap og samfunn. Hans forskningspolitiske oppfatninger ligger nær 1990-årenes sterkt omdiskuterte teorier om nærmere integrering av vitenskap med næringsliv, offentlig administrasjon og politikk.
Et typisk eksempel er boken The new production of knowledge (M. Gibbons, H. Nowotny m.fl., 1994). Temaet som Ottersen tar opp – forskningens frihet innenfor Forskningsrådets nye strategi – fortjener en seriøs debatt. Det ville være fint om Strand kunne begrunne sitt standpunkt med saklige argumenter.
Og et oppklaringsspørsmål til Forskningsrådet (for eksempel administrerende direktør Arvid Hallén): I hvilken grad er Strands oppfatninger del av kunnskapsgrunnlaget for rådets strategi?
Nils Roll-Hansen
Professor emeritus, Vitenskapshistorie og -filosofi