03:43 - 26. september 2014

Polsk surkål

«Jeg og to andre polske damer ble bedt om å stille opp til intervju og fortelle om hvordan vi tok imot Kampen for tilværelsen.»

TV

Den 20. september viste Lørdagsrevyen en reportasje om tv-serien Kampen for tilværelsen som går på NRK1 på onsdager. Serien forteller historien om en ung polakk, lingvisten Tomasz Nowak som kommer til Norge for å finne sin norske far. Helt tilfeldig havner han i et polsk miljø knyttet til byggebransjen. Temaet for reportasjen var at serien vakte stor oppmerksomhet blant polakker i Norge og at den skapte en bølge av kritikk på sosiale medier fordi polakkene følte seg fornærmet av bildet som var presentert i serien.

Jeg og to andre polske damer ble bedt av Dagsrevyen om å stille opp til intervju og fortelle om hvordan vi tok imot Kampen for tilværelsen. Vi var litt forbauset da det viste seg at journalistene ønsket å filme oss i en butikk som selger varer fra Øst-Europa. Vi hadde aldri vært der før, og skjønte ikke hvorfor vi burde fortelle om våre meninger mens vi latet som om vi kjøpte pierogi og surkål. Så vi nektet rett og slett det, og til slutt ble intervjuet gjort i en butikk på Grünerløkka.

Jeg sa foran kameraet det jeg egentlig mener. Jeg liker serien. Den er morsom og kaster ironiske blikk på både polakker og nordmenn. Virkeligheten i serien er satt i en stor parentes, og den bør ikke tolkes helt bokstavelig. Når jeg ser på serien, kniser jeg både av de fordomsfulle polske katolikkene som viser null toleranse mot homofile og de latterlige nordmennene som flytter busker i hagen seksti centimeter fordi hekken ødelegger utsikten.

Jeg roser manuset hvor jeg kan gjenkjenne karakteristiske trekk av Erlend Loes ironi og dyp samfunnsanalyse av Per Schreiner som blant annet sto bak manuset til Den brysomme mannen. Serieskaperne har gjort en skikkelig god jobb med research i det polske miljøet som er presentert i serien.

Men jeg er også litt kritisk. Jeg mener bildet av polakker presentert i Kampen for tilværelsen er ganske ensidig. Jeg savner en annen type polakk der. En som har bodd lenge i Norge, er godt etablert, snakker flytende norsk, har godt betalt jobb og norske naboer og venner. En som er godt integrert i samfunnet. For polakker i Norge er ikke bare bygningsarbeidere som omregner kroner til euro og etter å ha bodd i Norge i syv år sier «English, please» når noen begynner å snakke norsk til dem.

Jeg ble skikkelig overrasket da jeg fikk se meg i Lørdagsrevyen snakkende kun kritisk om serien. Jeg trodde at NRK ønsket å vise et nyansert bilde av saken, med både polakker som følte seg støtt av Kampen for tilværelsen og de som likte den. Men nei, journalistene klippet materialet slik det skulle passe til deres tese: polakker i Norge lager bråk på sosiale medier fordi de er fornærmet av serien.

Synd for NRK at mine venninner og jeg nektet å være med på opptak i den østeuropeiske butikken. Da ville bildet ha vært fullkomment: sure polske damer som kjøper polsk surkål.

Aleksandra Sawicka
Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.