«For fire år siden, deltok 34 prosent av de ansatte i valget. Smak på det: 1 av 3.»
HUMANIORA
Sist fredag kommenterer Marit K. Slotnæs HF-dekan Trine Syvertsens kronikk om ledelsesutfordringer ved HF i møte med forventninger ovenfra, nedenfra og fra siden. Som representanter for de fast vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret er vi bekymret over påstandene om universitetsdemokratiet Slotnæs bringer til torgs.
De Slotnæs har snakket med, synes ikke Syvertsen er populær. Vel – et klart flertall blant vitenskapelig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og studenter ga henne sin stemme da hun vant dekanvalget i 2006. Hun gjorde en så god jobb de fire første årene at ingen tok seg bryet med å utfordre henne ved valget i 2010. Som Slotnæs skriver: «Det kommer an på hvem man spør» – alle i valg, eller noen rundt frokostbordet.
Slotnæs skriver at «professorene ikke lenger [er] selvstendige embedsmenn med råderett over egen tid, men tjenestemenn, hundre prosent tilgjengelige for staten». Det er sant at professorer ansatt etter 1989 ikke lenger er embetsmenn, utnevnt av Kongen i statsråd. De ansettes av den enkelte institusjon. Allikevel har professorer ved Det humanistiske fakultet i Oslo nå, som før, full frihet til å følge sin forsk-ningsmessige interesse innenfor de 47 prosent av årsverket som er satt av til forskning.
Hun hevder videre at «det vitenskapelige personalet befinner seg helt nederst i hierarkiet [og] i praksis kan bli nedstemt i spørsmål som griper direkte inn i denne virksomheten». Da Universitetsloven ble endret i 1975, kom sant nok ikke-vitenskapelig ansatte og studenter inn i styrene, og senere fikk de følge av eksterne representanter. Mange vil mene at dette ikke svekker, men styrker demokratiet. Professorenes stemmer teller fremdeles mest ved valg av ledere, og de utgjør også gruppen med flest representanter i styrene. De eksemplene Slotnæs skumler om, har det uansett vært stor enighet om i hele fakultetsstyret.
Slotnæs' synspunkter føyer seg inn i en diskurs som vi mener er feil og farlig av to grunner. For det første skapes et inntrykk av at det ikke lenger er demokratiske prosesser ved Universitetet, og at «administrasjonen» tar beslutningene. For det andre omskrives valgte ledere til «administratorer», som om de gjør noe annet eller mindreverdig enn ledere gjorde før, og utgjør en trussel. Ikke bare er dette feil, men vi er redd det bidrar til lederforakt og at folk uteblir ved valgurnene. Det siste er et tiltagende problem, og det eneste poenget vi mener Slotnæs har rett i. Men vi mener hun trekker feil konklusjon.
Da vi ble valgt inn i fakultetsstyret, det øverste beslutningsorganet ved HF, for fire år siden, deltok 34 prosent av de vitenskapelig ansatte i valget. Smak på det: 1 av 3. Det er et problem at flertallet lar være å bruke demokratiet til å påvirke den kursen som skal velges. For nesten ukentlig tas det mange og viktige beslutninger i fakultetets øverste valgte organ, som hvem som får nye stillinger og hvilke fagområder som skal prioriteres. Alt vi får på bordet, har vært gjennom grundige prosesser fra tidligere instanser. Samtidig er det nødvendig å prioritere, som Syvertsen som dekan påpeker. Noen ganger er fakultetsstyret enige i forslag fra fakultetsledelse og tidligere instanser. Andre ganger stemmer vi imot eller foreslår alternative løsninger.
Valgkomiteen ved HF har erfart hvor vanskelig det er å finne kandidater som er kvalifisert til å lede et fakultet med 7000 studenter, 800 ansatte, 40 studieprogrammer og et budsjett på 700 millioner når Syvertsens valgperiode nummer to er over – og hvor få av de kvalifiserte som ønsker å stille til valg. Vi er redd diskursen om «ledelse som ren administrasjon», som Slotnæs målbærer, bidrar til at enda færre vil søke lederverv i fremtiden.
På sakskartet til fakultetsstyret ved HF i dag står diskusjon av prinsipper for rekruttering av ledere, der sikkert valgt versus tilsatt dekan er blant det som vil bli drøftet. Så venter vi spent på kandidater til dekanvalget og til fakultetsstyret, som kanskje kan få et forslag om tilsatt dekan på sitt bord neste periode. Kan dette bringe flere til urnene?
Hanne Gram Simonsen
Professor, representant for de fast vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet, UiO og leder av valgstyret ved HF
Arnt Maasø
Førsteamanuensis, representant for de fast vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet, UiO