«Ved å velge et bredt kompetansegrep kan vi videreføre viktige og sterke sider ved norsk skole.»
SKOLE
Norsk skole har et bredt samfunnsoppdrag, og skal bidra til å skape demokratisk deltagende, kunnskapsrike, tolerante og skapende samfunnsborgere og arbeidstakere. Et offentlig utvalg – Ludvigsen-utvalget – skal vurdere om dagens skole utruster elevene med kompetanser de vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.
Utvalget peker i en nylig fremlagt offentlig utredning på at endringer i samfunnet krever fornying av fagene i skolen, og at skolen må bygge på et bredt spekter av kompetanser – både faglige, praktiske, sosiale og emosjonelle. I kompetansebegrepet utgjør kunnskap en viktig komponent, men bruk av kunnskap involverer mer en selve kunnskapen. Kunnskap må settes inn i en sammenheng, slik at elevene opplever at det de lærer på skolen er relevant i det samfunnet og det arbeidslivet de deltar i.
I Morgenbladets oppslag om fremleggelsen av NOU 2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole» kan leseren få inntrykk av at utredningen fører en diskusjon for eller mot Pisa eller bruk av måling og testing i norsk skole. Morgenbladets tilnærming gir i liten grad leseren innsyn i utvalgets mandat eller utredningens innhold. Utvalget vil derfor kort redegjøre for noen sentrale temaer i utredningen.
Som det står i Morgenbladets oppslag, vektlegger utvalget sosiale og emosjonelle kompetanser. De siste årene har forskning gitt oss ny viktig kunnskap om at elevers sosiale og emosjonelle læring har betydning for faglig utvikling i skolen og hvordan de lykkes senere i livet. Her har norsk skole gode tradisjoner for å se hele elevens utvikling i sammenheng, og å vektlegge samarbeid og læringsmiljø.
Ved nettopp å velge et bredt kompetansegrep kan vi videreføre viktige og sterke sider ved norsk skole. Eksempler på slike kompetanser er å kunne samarbeide og kommunisere med andre, å kunne videreutvikle sin egen kunnskap og å ha utholdenhet og tro på egen mestring. Vitenskapelig tenkemåte, problemløsning og å kunne forholde seg til etiske utfordringer er andre kompetanser som blir enda viktigere i fremtiden.
Utvalget har oppsummert sentrale funn fra ulike typer aktuell forskning som gir kunnskap om elevenes læring i norsk skole. Dette omfatter blant annet store nasjonale forskningsprosjekter som Evalueringen av Kunnskapsløftet, forskning om elevenes læring og internasjonale sammenlignende studier.
I kunnskapsgrunnlaget inngår også internasjonale tester som gir oss viktig kunnskap om skolen, men de forteller selvsagt ikke hele sannheten. I sum gir ulike typer forskning, sett i sammenheng, et godt grunnlag for å videreutvikle skolen i samspill med lærere, skoleledere, skoleeiere, nasjonale myndigheter og andre som arbeider med og for utvikling av skolen.
Utvalget vektlegger læringsforskning som gir oss kunnskap om hva elever lærer og hvordan læringen i ulike skolefag skjer i samspill med lærere og medelever. For at elevene skal kunne lære godt og kunne bruke det de har lært i nye situasjoner, må undervisningen legge til rette for å lære i dybden i fagene, i motsetning til mer overflatisk læring. For å skape dybdelæring i fag er læreren svært sentral.
Elever i dagens skole arbeider ofte med oppgaver der de må koble sammen informasjon fra flere kilder fra bøker eller internett. Dette kan for eksempel være et prosjekt i historie som forutsetter at elevene gjør kritiske vurderinger av hvor sikre de ulike informasjonselementene de tar i bruk er. En slik aktivitet krever at elevene rammer inn og kobler informasjon sammen til kunnskap – dette er dybdelæring. Dybdelæring er helt avgjørende når elevene senere i livet skal fungere godt i et stadig mer komplekst samfunn.
Utvalgets analyser viser at læreplanene for skolefagene legger for mye vekt på en breddeorientering. Mange samfunnsaktører ønsker ulike temaer inn i skolen. Dette gjør det utfordrende for lærerne å legge til rette for at elevene kan arbeide i dybden med det faglige innholdet og forstå sammenhengene i det de lærer. Utvalget legger derfor avgjørende vekt på at arbeidet med faglig dybde og elevers faglige progresjon bør styrkes i norsk skole de neste årene.
Alle land vil kontinuerlig forsøke å forbedre sitt skolesystem for å gi alle elever gode forutsetninger for lære gjennom et livsløp. Derfor må skolens innhold også vurderes. Utvalget er nå halvveis i sitt arbeid. Hvilke endringer utvalget vil foreslå, kan alle følge med på i utvalgets blogg: blogg.regjeringen.no/fremtidensskole, der dokumenter og utkast til NOU-en legges ut. Vi lar våre diskusjoner være del av det offentlige rom, slik at de som ønsker det kan delta.
Sten Ludvigsen
Leder av utvalget Fremtidens skole