Debatt

Vin og helse

«Mye tyder på at i vestlige land er for tiden moderat alkoholbruk en indikator på god helse, ikke en årsak til det.»

ALKOHOL

I Morgenbladet 25. juli hevdes det at moderate alkoholmengder, særlig vin, forebygger hjerte/karsykdom, demens, diabetes, beinskjørhet og så videre. Det som er vist, er at moderate alkoholbrukere i vestlige land har lavere forekomst enn ikke-drikkere av hele 31 ulike sykdommer og helseproblemer. Det store spørsmålet er selvsagt: Skyldes det alkoholen? Morgenbladet bygger på et tidsskrift som åpenbart antar at en statistisk sammenheng innebærer en årsakssammenheng.

Artikkelen i Morgenbladet navngir tre forskere som sannhetsvitner for alkoholens gunstige virkninger. De tre er mildest talt ikke uavhengige eksperter. Det fremste rusforskningstidsskriftet, Addiction, avslørte for fire måneder siden de økonomiske bindingene mellom alkoholindustrien og to av dem (Serge Reynaud og Curtin Ellison). Den tredje, Michel de Lorgeril, tilhører Lorgeril-familien, som siden 1620 har produsert vin ved familiegodset Château de Pennautier.

Det lave alkoholforbruket som kan synes å virke positivt, er det som for tiden er mest akseptert i den vestlige verden. For hundre år siden var det annerledes: Svært mange var avholdende for å bidra i kampen mot fylla. I 1914 var flertallet på Stortinget avholdsfolk. Teorien om alkoholismen, som i hovedsak var feil, forandret på dette. Dagens avholdne er ikke en vanlig gruppe mennesker som tilfeldigvis har et avholdsstandpunkt, men er nå oftere en mer avvikende og marginalisert gruppe.

Dagens ikke-drikkere har, som gruppe, en mindre sunn livsstil og flere risikofaktorer enn de som følger nåtidens norm for alkoholbruk. En rekke studier har vist at de har mer usunt kosthold og mosjonerer mindre. Ikke-drikkerne har også mer av psykososiale risikofaktorer for sykdom, som lav inntekt og utdanning, sosial isolasjon, en passiv livsstil, depresjon og så videre. Når de har høyere sykelighet enn de måteholdne, må en si: Det skulle bare mangle. Ikke-drikkerne har mer av 12 av de 16 sykdommene som Wikipedia lister opp som «livsstilssykdommer».

For 20 år siden hadde liknende studier vist at kvinner som tok hormoner etter overgangsalderen, fikk hjerteinfarkt 50 prosent sjeldnere enn andre. Men da en ga hormoner til den ene av to like grupper, viste det seg at hormonene snarere øker infarktrisikoen. De kvinner som selv hadde valgt å ta hormoner, hadde åpenbart levd sunnere på andre måter. Det tilsvarende ble vist om vitamin E og betakaroten.

Man kan altså ikke fastslå sykdomsårsaker ved å sammenlikne grupper som har valgt sine levevaner selv, for gruppene kan være ulike på så mange måter. Verdens kanskje fremste medisinske tidsskrift, British Medical Journal (BMJ), gjorde for to uker siden narr av den ønsketenkningen som ofte preger tolkningene om alkohol og helse. I en lederartikkel om alkohol og hjertesykdom påpekte BMJ at hvis man tolker statistiske sammenhenger som årsakssammenhenger, kunne man beslaglegge fyrstikkesker, for statistisk har de med fyrstikkeske i lomma økt risiko for lungekreft.

Lederen i BMJ var foranlediget av en fersk studie hvor 155 forskere fra ulike land analyserte data fra 260 000 mennesker med en helt ny metode, som unngår en del forstyrrende faktorer som har vært til stede i andre studier. Den konkluderte med at ethvert alkoholforbruk, også moderat, øker risikoen for hjertesykdom. Det er selvsagt en skuffelse for mange som sterkt ønsket at alkohol er helsebringende. Det anerkjente tidsskriftet Science presenterte studien under overskriften «Beklager, men å drikke alkohol er ikke bra for hjertet».

Heller ikke denne studien forteller nødvendigvis hele sannheten, selv om selveste BMJ gjorde den til sitt hovedoppslag. Men mye tyder på at i vestlige land er for tiden moderat alkoholbruk en indikator på god helse, ikke en årsak til det.

Hans Olav Fekjær
Psykiater og alkohollege

Mer fra Debatt