«Dette er jo vakre ord, men stemmer i liten grad med Høyres budskap. Her er nemlig borgeren transformert til kunde.»
POLITISK TENKNING Torbjørn Røe Isaksen skriver i sitt innlegg «Høyre og fellesskapet»: «Etter tiår med kamp om de økonomiske kommandohøydene vant liberalismen den økonomiske kampen». Her bør det vel tilføyes: «… og dermed kastet Wall street nok en gang verden ut i en ny økonomisk krise, som førte til massearbeidsledighet og sosial nød.»
Eller mente Røe Isaksen liberalismens seier gjaldt «kampen» mellom Sovjets kommandoøkonomi og markedsøkonomien i OECD-området? I så fall var vel dette en strid som var avsluttet for snart to generasjoner siden. Det er lenge siden Sovjetmodellen har hatt appell til vestlige politiske partier. Striden har stått om for hvilke områder markedet er hensiktsmessig og hvor strenge reguleringer man skal ha – ikke minst reguleringer av finansmarkedet.
På finansmarkedet er det klart at liberalismen har seiret. Med Ronald Reagan og Margaret Thatcher som ideologiske fanebærere, supplert med milliarder til lobbing fra finansbransjen, ble reguleringer fjernet. Også sentralbanksjef Alan Greenspan – en beundrer av Ayd Rand, kjempet for liberaliseringen, men innrømmet i ettertid at han hadde feilet grovt.
Den situasjonen som Røe Isaksen omtaler som liberalismens seier, kalte imidlertid Financial Times (!) for «sosialisme for de rike», og de omformulerte Winston Churchills ord til Royal Air Force etter slaget om Storbritannia: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye» – til: «Aldri ble så mye gitt til så få fra så mange».
Røe Isaksen tar avstand fra liberalismens laissez-faire og ekstrem individualisme og introduserer det danske begrepet «sammenhengskraft» om det som gjør en samling individer til et fellesskap. Og fortsetter: «Ideen om det uavhengige individet har noe vakkert med seg, men enda vakrere er tanken om borgeren. Individet hører ikke til noe sted, borgeren er medlem av et samfunn, av et fellesskap, med det ansvar og de forpliktelser som hører til.»
Dette er jo vakre ord, men stemmer i liten grad med Høyres budskap. Her er nemlig borgeren transformert til kunde. På så godt som alle samfunnsmessige områder har Høyre fremstilt det som ønskelig at kontakten mellom det offentlige og borgeren er et kundeforhold. Og partiet går aktivt inn for å innføre markedet på flest mulig områder. Fine formuleringer og henvisninger til gamle, konservative filosofer kan ikke endre det faktum at i et marked overstyres demokratisk makt av penger og juridiske ressurser.
Odd E. Rambøl
Siviløkonom/sosiolog